Når Statsforvalteren angriper Jehovas vitner, stigmatiserer hun mer enn 12.000 lovlydige innbyggere

Myndighetenes behandling av Jehovas vitner de siste to årene har gjort at dette er et aktuelt spørsmål for temaet menneskerettigheter, og vil potensielt kunne ha store konsekvenser for Norges internasjonale rykte og menneskerettighetene til alle norske innbyggere.

La meg først understreke at det å beskytte menneskerettigheter (eller menneskelige behov) er viktig for alle, men spesielt for religiøse minoriteter som Jehovas vitner. Jeg forstår også kompleksiteten i et moderne samfunn, hvor flere kjernesaker ofte ser ut til å kollidere, for eksempel for å motarbeide voldelig ekstremisme.

Men når Statsforvalteren angriper Jehovas vitner, stigmatiserer hun mer enn 12.000 lovlydige og fredelige innbyggere, samtidig som hun hevder å beskytte ofre som bare eksisterer i hennes egen fantasi.

Hun diskriminerer en religiøs gruppe som har vært aktive i Norge siden 1890, og registrert siden 1985. For mer informasjon om selve saken, se mitt leserbrev i Vårt Land den 17. mars 2022.

Etter å ha mottatt brev fra to eller tre personer som er uenige i vår religiøse tro, tenkte Statsforvalteren tydeligvis at det var hennes oppgave å lese og tolke religiøse tekster, og basert på egen tolkning av disse, treffe avgjørelsen om å nekte oss statsstøtte og registrering.

Etter det jeg kjenner til, er det ingen andre internasjonalt anerkjente trossamfunn i Norge som har blitt ofre for en slik behandling av myndighetene. Blant de mer enn 700 registrerte trossamfunnene er det etter det jeg kjenner til bare Jehovas vitners religiøse tekster som har blitt tolket.

Etter avgjørelsen om å nekte Jehovas vitner statsstøtte har det vært flere tilfeller av vold, hærverk, trusler, og til og med brannstiftelse mot personer som er Jehovas vitner og mot våre møtesteder.

Barne- og familiedepartementet forteller at ulike myndighetskontorer har mottatt nesten 2000 brev fra forskjellige Jehovas vitner (som også er skattebetalere) etter avgjørelsen om å nekte statstilskudd. Er disse 2000 brevene mindre verdt enn brevene fra de to eller tre personene som skrev til Statsforvalteren og er uenige i vår tro?

Som nevnt er det mer enn 12.000 Jehovas vitner i Norge, og deres oppriktige trosoppfatninger blir offentlig angrepet av norske myndigheter. Norske myndigheters avgjørelse om å straffe mer enn 12.000 innbyggere for å holde seg til en bibelbasert lære, som Jesus Kristus selv innstiftet, er i praksis nettopp den oppførsel de hevder å bekjempe: å tvinge noen til å følge en bestemt oppførsel på grunn av frykt for å bli presset eller straffet.

Fagstudier har vist at Jehovas vitner «show a high respect for life and human dignity,» og at vår lære er «characterized by wider freedom of choice and freedom of personal decisions».

Det ser også ut som det er en viss forvirring i det offentlige rom, herunder blant politikere og journalister, omkring hva menneskerettigheter er i denne sammenhengen. De følgende sitatene fra eksperter innen menneskerettigheter kan kanskje være til hjelp.

Professor Heiner Bielefeldt, tidligere FNs spesialrapportør for religions- og trosfrihet, har sagt følgende: «Human rights do not give the state the mandate to enforce inner-religious reforms, for instance with the intention of opening them up for the adoption of human rights principles into their internal teaching and preaching.»

I boken Religion og menneskerettigheter (s. 48-49) sier Professor Dag Øistein Endsjø: «Individets religionsfrihet er i stedet garantert av den absolutte retten til å forlate et trossamfunn man ikke er enig med.» Med hensyn til religiøs autonomi har den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) nylig bekreftet:

«States do not have the right under the Convention to decide what beliefs may or may not be taught because the right to freedom of religion as guaranteed under the Convention excludes any discretion on the part of the State to determine whether religious beliefs or the means used to express such beliefs are legitimate».

Gjennom årene har flere internasjonale fagstudier bekreftet at Jehovas vitner har «a high level of social integration,» og «contribut[e] in many different ways to the growth, cohesion, and prosperity of society».

Vår bibelbaserte, personlige overbevisning motiverer oss til å være fredelige, og å vise respekt og vennlighet mot alle mennesker uavhengig av deres alder, etnisitet, religion, sosiale status, seksuelle legning og kjønn, noe mange norske innbyggere kan bekrefte.

Statsforvalteren insisterer på at det å nekte statstilskudd og registrering ikke er et forsøk på press eller å påvirke vår tro. Hvis det er sant, hva er da poenget med å nekte Jehovas vitner statstilskudd og å frata oss registreringen?

Hvis troen vår forblir uforandret, hva har da Statsforvalteren egentlig utrettet? EMD har blankt avvist Russlands bruk av avregistrering (og andre ting) for å tvinge Jehovas vitner til å føye seg.

I en nylig avgjørelse av 7. juni 2022, i saken Taganrog LRO and Others v. Russia, uttalte EMD at Russlands «policy of intolerance … towards the religious practices of Jehovah’s Witnesses» (§254), var et brudd på flere av artiklene i EMK.

Det er verdt å merke seg at talspersonen for det russiske utenriksdepartementet nylig forsvarte Russlands forfølgelse av Jehovas vitner ved å sammenligne det Russland gjør med Norges avgjørelse om å frata oss registreringen som trossamfunn. Vi håper at norske myndigheter ikke fortsetter på den kursen.

Som historien tydelig har vist, leder brudd på religionsfriheten ofte til brudd på andre menneskerettigheter, noe som vil berøre alle norske borgere, ikke bare de som tilhører et spesielt trossamfunn. Som Jan Figel, EUs tidligere spesialutsending for religions- og trosfrihet, sa: «Freedom of religion or belief is a litmus test of civil and political rights. When it is not respected, other human rights are not guaranteed either.»

Statsforvalteren og Barne- og familiedepartementet ser ut til å nedsnakke betydningen av dette prinsippet. Norske borgere bør være dypt bekymret hvis myndighetene får lov til å tråkke på menneskerettighetene (menneskelige behov), uansett om det skyldes misforståelser, eller rett og slett fordommer.

Svar fra Statsforvalteren

Dagen har fått følgende svar fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland, på den konkrete kritikken:

«Å hevde at jeg «beskytter ofre som bare eksisterer i min egen fantasi», det synes jeg er ganske grovt.

Dette er behandlet i juridisk avdeling hos oss og går ut av norsk lovverk, utdyper statsforvalteren. Det er ingen som har fratatt Jehovas vitner retten til å være Jehovas vitner og praktisere sin tro, understreker hun.

Men vi har fratatt dem økonomisk støtte og registrering, fordi vi mener at deres eksklusjonspraksis er på kollisjonskurs med norsk lov.»