Når terroren kommer nærmere
Ytringer skal møtes med ytringer, ikke med vold.
Lørdag ettermiddag møtte vi igjen terroren på nært hold i vår umiddelbare nærhet.
I den danske hovedstaden ble et debattmøte med tittelen «Kunst, Blasfemi og Ytringsfrihed» avbrutt av skuddsalver.
Ifølge lydopptak skal skuddene ha falt idet en møtedeltaker spurte hvorfor det alltid følger et «men» med når vi drøfter ytringsfriheten. I all sin onde brutalitet understreker nettopp dette det viktigste poenget i debatten
Det er lov å reagere på ting som blir sagt og skrevet. Det er lov å føle seg krenket, provosert, såret eller fornærmet, både på egne og andres vegne. Det kan finnes gode grunner for å fremme tung kritikk mot andres ytringer. Men vi kan ikke tillate at vold og trusler om vold får legge premisser for det offentlige ordskiftet.
Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt understreket dette enkelt og tydelig lørdag kveld, da hun konstaterte at slik skal Danmark ikke være.
Hun omtalte hendelsen som et politisk attentat, og dermed som en terrorhandling. Det er dypt urovekkende at dette skjer, også fordi det er så kort tid siden Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris ble angrepet.
Den svenske tegneren Lars Vilks, som selv kom uskadd fra angrepet, antar at han var det egentlige målet. Dette setter det hele i et nedslående lys på flere måter.
En ting er det grunnleggende poenget om at vold ikke er akseptabelt som respons på en ytring. Noe annet er det at tegninger som dem Vilks har produsert, ser ut til å plassere ham i vedvarende fare år etter år.
Europarådets leder Thorbjørn Jagland sier at han ser skytingen i København som et tegn på at ytringsfriheten er truet i hele Europa. Det er, dessverre, en høyst betimelig påpekning.
Frankrikes amdassabør til Danmark, François Zimeray, var en av dem som lørdag kunne takke dansk politi for at de hadde reddet livet hans.
Senere på kvelden lørdag opplevde Købehavn også skyting utenfor en av byens synagoger. Også her ligner regien den vi så i Paris for bare noen uker siden.
Det er fryktelig at uskyldige jøder igjen blir gjort til mål for terroristenes onde gjerninger. Vi må ikke gå i den fellen at angrepet på synagogen blir glemt i oppmerksomheten rundt angrepet på debattmøtet.
Her hjemme sier informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service, en av landets mest profilerte islamkritikere, at hun ikke lenger vil stille i åpne debatter uten politibeskyttelse.
Det er alvorlig nedslående at hun opplever situasjonen slik at dette er nødvendig. Og det er viktig at terrorister som dem vi i år har sett både i Paris og i København ikke får diktere den offentlige debatten.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Vi kan ikke fjerne ondskapen fra verden. Og de aller fleste av oss kommer også i fremtiden til å møte ytringer vi misliker sterkt. Dette kan vi ikke hindre. Men vi kan samle oss om at vi ikke vil la terror hindre den åpne samfunnsdebatten.
Ytringer skal møtes med ytringer. Både religiøse grupperinger, offentlige myndigheter og andre aktører må nå sammen sende et enda tydeligere signal om at ingen skal måtte frykte for livet sitt på grunn av det de mener og sier.
Les flere saker fra vår dekning av angrepene i København
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));