Når tryggheten forvitrer: Verdiene våre er ikke oppe til forhandling

De siste årene har vi vært vitne til en urovekkende utvikling i Norge. Særlig har denne sommeren vært skremmende. Alvorlig kriminalitet brer om seg, gjenger etablerer seg i våre byer, og flere unge fanges i rusmisbrukets grep.

Vi kan ikke lukke øynene for denne dystre virkeligheten. Grensen er nådd, og det kreves en kraftfull innsats for å snu utviklingen. Vi må styrke forebyggingen, bekjempe kriminalitet og sikre trygghet og tillit i samfunnet.

For å bekjempe kriminalitet må vi gå til roten av problemet og adressere de underliggende årsakene. Vi kan ha så mange politifolk i gatene, strenge tiltak og høy straff som vi bare vil, men vi må også forstå at dette handler også om verdier.

Hvilken effekt har straff om barna ikke kjenner forskjellen på rett og galt? Det er våre felles verdier, som samfunnet vårt er bygget på, som er selve bærebjelken i beredskapen vår. Det er vår felles samfunnskontrakt.

Forvitrer vårt felles verdigrunnlag, forvitrer også tilliten oss medmennesker imellom. For KrF er det avgjørende vi ivaretar de felles verdiene som har bygget det trygge norske samfunnet. Det er lett å ta det for gitt, men vi trenger ikke gå lengre enn til vårt eget naboland for å se at verdiene våre er under press.

Det er tusen år siden kristenretten ble innført i Norge. De kristne verdiene dannet selve grunnlaget for de verdiene vi i dag kaller våre norske verdier, og grunnleggende menneskerettigheter.

At det finnes et rett, og det finnes et galt uavhengig av motiv eller foranledning. At alle mennesker har en ukrenkelig verdi. At vi har frihet til å være den vi er, ytre hva vi mener, tro på det vi vil.

Det alvorlige kriminalitetsbildet vi i dag ser er dypest sett et angrep på disse verdiene. Vi må snakke om hva det er som gjør at et barn går med kniv, og ikke har noe imot å bruke den.

I vårt land skal alle kunne gå trygge på gaten, uavhengig av hvem sin hånd man holder i. Barn skal ikke vokse opp i vold eller lære at vold er løsning på konflikter. Når dette skjer har vi som fellesskap sviktet for lenge siden, over alt for lang tid.

Det er de voksne og et forebyggingsapparat som har sviktet barna totalt, for det er ikke barnas feil de blir kriminelle i ung alder. Vi vet hvor viktig fellesskap er for å forhindre kriminalitet.

Vi vet hvordan prisene for fritidsaktiviteter har steget, at gratis fritidstilbud forsvinner og at antallet trygge voksne blir færre, at det kuttes i politiets forebyggende enheter. Det er det motsatte som skal til for å sikre et godt forebyggende arbeid.

Samtidig som vi forebygger må vi også styrke politiets evne til å bekjempe kriminalitet. Det er uakseptabelt at politiet fratas viktige virkemidler i kampen mot narkotika, samtidig som vi vet at narkotikavirksomhet er tett knyttet til ungdomskriminaliteten.

Vi må gi politiet de ressursene og fullmaktene de trenger for å kunne gjøre jobben sin effektivt. Partier som Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet kan snakke om flere politifolk, men da må politiet få de virkemidlene som skal til for å stanse narkofrislippet i Norge. Måten politiet er blitt fratatt helt sentrale virkemidler for å avdekke bruk og salg av rus er en skandale, og en stor gavepakke til de kriminelle nettverkene.

Vi må også ta et oppgjør med normaliseringen av narkotika. Avkriminalisering og legalisering er ikke løsningen. Tvert imot vil det føre til økt tilgjengelighet og forbruk, og dermed mer kriminalitet og menneskelig lidelse.

Integrering er en annen viktig faktor i kriminalitetsbildet. Integrering i vårt store fellesskap handler ikke bare om å ha en jobb å gå til, og kunne språket.

For at integreringen skal lykkes, må det være en tydelig forståelse av hvilke verdier som ligger til grunn for det norske samfunnet. Verdier vi ikke kan forhandle om. Hvis vi ikke lenger enes om de kristne og humanistiske verdiene som har formet vårt samfunn, blir det vanskelig for nye medborgere å finne sin plass.

Det er på tide å ta et krafttak for å sikre tryggheten i samfunnet vårt. Vi må styrke verdigrunnlaget vårt, gi politiet de nødvendige ressursene og fullmaktene, og sikre en god integrering og inkludering i vårt fellesskap.

Dette er en utfordring som krever innsats fra oss alle – politikere, foreldre, lærere og samfunnsborgere. Det er på tide å ta ansvar for å skape et tryggere og bedre samfunn for oss selv og våre barn.