Når ungdommer velger å la seg døpe

I gårsdagens avis kunne vi lese at drøyt 1.000 ungdommer valgte å la seg døpe i Den norske kirke i fjor. Det er ny rekord, ifølge kommunikasjonsdirektør Ingeborg Dybvig i Kirkerådet.

Til avisen Framtida sier hun at tallene trolig vil øke som en konsekvens av at færre nå blir døpt som spedbarn.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ble 28.011 barn døpt i Den norske kirke i 2019. Det er en nedgang på 4.550 fra tre år tidligere. 28.011 barn utgjør 51,4 prosent av det antall barn som ble født det samme året.

Det er på det rene at dåpstallene har gått kraftig ned når man ser utviklingen over tid. Det er en trend som burde vekke bekymring hos alle som er glade i kirken.

Dåpen er sentral i den kristne tro, og har vært del av den kristne kirkes praksis gjennom hele kirkens histiorie.

Samtidig har dåpen også vært en kime til konflikt. Slik er det fortsatt. Også innen Den norske kirke finnes det ulik forståelse av dåpen. De fleste av verdens kristne tilhører kirker som døper spedbarn.

Men begrunnelsen er ulik. Og synet på dåpen er også ulikt i ulike kirkesamfunn. Et viktig fellestrekk er imidlertid at dåp og tro hører sammen. Slik har det vært fra de første kristnes tid.

Ifølge misjonsbefalingen sa Jesus selv til sine disipler at de som ble døpt skulle døpes «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» og at disiplene skulle lære dem «å holde alt det jeg har befalt dere.»

Derfor kan ikke dåpen forstås som et løsrevet rite. Dåpen hører hjemme i troens rom, og skal ikke løsrives fra det kristne fellesskapet.

Det er en kjensgjerning at bevisstheten knyttet til dåpens betydning varierer. For mange troende har dåpsløftet med tiden kommet til å få stadig større betydning på et personlig plan.

Det blir som en knagg man kan henge troen på. For andre er dåpen antakelig en hendelse i fjern fortid som man ikke legger stor vekt på.

Mot et slikt bakteppe er det interessant å merke seg at 1.008 ungdommer mellom 14 og 15 år lot seg døpe i Den norske kirke. Sammenlignet med totalt antall dåp i året er ikke tallet spesielt høyt.

Men det er likevel interessant fordi alle disse drøyt 1.000 ungdommene har måttet ta et valg som de fleste av deres jevnaldrende ikke tar. Enten fordi de allerede er døpt, eller fordi de ikke ønsker å bli det.

Men over 1.000 tenåringer har altså stått foran menigheten og tilkjennegitt at de ønsker å tro på Jesus Kristus og leve livet sitt sammen med ham. Det er ingen liten sak.

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug sier til Framtida at dåpstallene vitner om åpenhet for kristen tro blant unge mennesker. Det er verdt å tenke over dette.

For midt i sekulariseringen vi ser rundt oss, åpnes det også et rom for fornyet nysgjerrighet på hva kirken står for. Hvilke indre prosesser som foregår i et menneske skal vi være varsomme med å ha sterke meninger om.

Men vi kan konstatere at disse ungdommene har tatt et konkret valg, som vi må anta at de har gjort etter bevisste overveielser. Det er all grunn til å håpe og be om at tallene på ungdommer som vil la seg døpe går ytterligere opp i årene som kommer.

Her har både Den norske kirke og andre kristne kirkesamfunn mulighet til å innlemme flere mennesker i fellesskapet.