Når vitenskapen ikke har svarene

Vår tilvante dype respekt for vitenskap gjør oss lett blinde for at det finnes områder, der forskningen bare makter å gi oss litt fakta og ellers vage teorier.

Dette gjelder mye som har med natur og biovitenskap å gjøre.

Big Bang, eller starten på universet, er et slikt felt. Man vet at universet utvider seg, og at alt sannsynligvis har startet i ett punkt. Det er gjort mye forskning rundt dette, men det spekuleres øyensynlig lite rundt hva som er årsaken til denne mirakuløse materialiseringen ut fra et stort intet.

Hvilke ufattelige krefter satte dette storslagne scenariet i gang?

Materie til himmellegemer ble skapt med en enorm kraft, og de ble sendt ut i sine baner. Naturlovene fant sin form, og uforståelige sammenhenger og fenomener oppsto i universet.

Det må ha vært et fascinerende skue.

Planeten jorden blir senere utstyrt med trær og millioner av planter, og alt dette formerer seg fra starten av og sprer seg. Og i hvert frø ligger spiren til nytt liv. Både dyr, planter og mennesker, hver art er utstyrt med hvert sitt DNA-program i hver celle, og mennesker og dyr finner sitt liv på jorden.

Her har vi atmosfære med oksygen, som fornyes ved fotosyntesen, så vi kan puste. Det finnes vann, som renses gjennom sitt kretsløp via fordampning og nedbør. Vi har en livgivende sol i passe avstand, så vi kan leve tempererte liv og ikke blir stekt. Planter og alt som lever får lys, vann og næring, vokser og formerer seg.

Dessuten er vi spart for skadelig stråling fra rommet, men kan nyttiggjøre oss den strålingen vi har, stadig mer i elektronikk.

Havet er fullt av fristende fiskemat, og opp av bakken gror det mat med rett ernæring for oss; frukt, grønnsaker, korn, nøtter og belgfrukter.

Naturen følger matematiske og geometriske lover, og alt i naturen henger sammen.

Alt vi trenger, servert på et sølvfat.

Hvor kommer det fra?

Hva eller hvem står bak alt dette, slik brikkene i et puslespill fyller et bilde?

I den fulle skapersammenhengen blir teorien om Big Bang bare en blek skygge. Det er mye mer.

Biovitenskapen mener at det første levende vesen, som oppsto av seg selv fra ingen ting, var et encellet dyr, som levde i havet.

Proteiner er molekyler som kontrollerer det meste som skjer i en celle. Men for at ett protein skal bli laget, må det allerede foreligge 60 proteiner fra før.

Dette betyr i klartekst at den første cellen umulig kunne oppstå fra intet.

Men dette vet nok evolusjonsforskerne allerede.

Dette encellede dyret måtte, hvis det kunne kunne blitt til, ha både fordøyelseskanal, oksygenopptak fra vann og dessuten kjønnsorganer helt fra starten!

Videre ville det ikke holdt med bare ett eksemplar for å kunne formere seg.

I kjernen på cellen måtte den også hatt DNA, programvaren for utseende og funksjoner, oppskriften på alt ved det encellede dyret. Det vil si tusener av biologiske tegn i sekvenser. En oppskrift.

Videre måtte det være mRNA, eller messenger RNA, som kopierer og transporterer oppskrifter fra DNA til proteinproduksjonfabrikkene i cellen. Og det er millioner av dem i hver celle.

Denne avanserte prosessen kalles proteinsyntesen.

Det mest spektakulære i cellene er likevel motorene som produserer energi, så alt kan bevege seg.

De nano-små ATP-motorene kan ses i moderne mikroskop, som forstørrer en million ganger.

De ligger i cellemembranen, det er ca. 2000 av dem i hver eneste celle, og de er utstyrt med rotor, stabilisatorstag, drivaksel, fôring og universalledd. Egentlig er det to motorer som henger sammen.

Disse fantastiske maskinene er dannet av over førti proteiner, som må ha blitt til samtidig! Om bare ett protein mangler, er de ubrukelige.

Omdreininger per minutt kan variere fra 3000 helt opp til 17000.

Man kan finne interessante bilder og videoer av proteinsyntesen og ATP-syntesen på id-siden.no, og andre nettsteder.

Hos urcellene var det nok ikke tilfeldige mutasjoner aktive, så alt måtte være på plass for å fungere, helt fra start. Ellers ville arten ikke leve. Dette har biovitenskapen kjent til lenge.

Darwin skriver i sin bok «Artenes opprinnelse», som kom ut i 1859:

«Dersom det viser seg at det eksisterer noe komplekst organ som rimelig ikke kan formes gjennom flere suksessive, små forandringer, så skulle min teori fullstendig falle sammen.»

Moderne forskning har tydelig vist at Darwins frykt slo til, blant annet ved ATP-motorene. Evolusjonsteorien er ulogisk og usannsynlig på flere måter.

Så, når vitenskapen strever så hardt for å ensidig underbygge teorien, kan grunnen være at de ikke liker tanken på at en allmektig Gud kan være skaperen av alt.