Nardus, Knutby, Levende Ord – når er det rom for kritikk?

Det er ikke lenge siden jeg ikke forbant noe som helst med Nardus-bevegelsen og Torkild Terkelsen. Slik tror jeg det forholdt seg for ganske mange av denne avisens lesere.

Men det har gjort inntrykk å lese kollega Anne Jeppestøl Engedals beskrivelser av det indre livet i et miljø som på viktige områder skiller seg fra det meste av etablert kristen virksomhet. Det gjelder til dels i teologien, hvor man blant annet ikke tror på treenighetslæren, og til dels selvforståelsen.

Noe av det som likevel gjør Nardus interessant er at flere av trekkene som ser ut til å særprege bevegelsen er gjenkjennelige også i mer etablerte deler av det kristne landskapet. For eksempel hvordan man svarer på kritikk ved å snakke ned dem som kritiserer.