Nasjonalstaten er en forutsetning for velferdsstaten

PDK (Partiet De Kristne) vil verne om Norge som en fri og selvstendig nasjon. Skal vi klare å beholde velferdsstaten, må vi ta vare på nasjonalstaten.

PDK er et verdikonservativt parti som ønsker å bevare og beskytte Norge som en fri og selvstendig nasjon med trygge grenser, selvvalgte lover og full råderett over egne ressurser. Historisk erfaring viser at flerkulturelle eller flernasjonale stater ofte er skjøre og ustabile. Nasjonalstater er de overlegent mest stabile og fredelige statene.

En sterk og fri nasjonalstat sikrer demokrati og frihet i en turbulent og usikker verden.

PDK vil derfor sikre kontroll over landets grenser.

Vi ser positivt på fruktbart samarbeid mellom frie og selvstendige nasjoner, men vi ønsker ikke en utvikling mot overnasjonale myndigheter og politisk globalisme.

Europas suksess er basert på et felles kristent verdigrunnlag og stabiliteten i nasjonal tilhørighet og identitet.

PDK er motstander av FNs globale migrasjonsplan. USA og flere andre land har holdt seg unna denne avtalen, men vår regjering har sluttet seg til den.

FNs migrasjonsplan representerer en overnasjonalitet som i praksis bidrar til flere multikulturelle samfunn og globalt orienterte samfunnsløsninger på problemstillinger som egentlig er regionale eller lokale. Dette vil medføre at nasjonalstaten gradvis blir undergravd. PDK kan ikke se at Norge vil være tjent med en slik samfunnsutvikling. PDK oppfatter FNs migrasjonsplan som et skjult angrep på nasjonalstaten.

Velger man nasjonalstaten, kan man ikke tillate ubegrenset innvandring, da undergraves nasjonalstaten. PDK mener at mennesker som hovedregel bør hjelpes i sitt eget land eller i nærmeste trygge naboland.

Det gir langt bedre bruk av ressursene og er dermed mer effektivt. Det vil dessuten bidra til at færre drukner i Middelhavet på vei til Europa. En slik hjelp vil også være mer rettferdig. Det er neppe de mest hjelpetrengende som har ressurser til å reise helt til Norge og søke asyl.

Den norske samfunnsmodellen bygger i stor grad på befolkningens opplevelse av samhørighet og å være i samme båt, noe som bidrar til høy arbeidsmoral, samhold og skattevilje. En stor grad av globalisering vil true denne samfunnsmodellen.

Ved høy innvandring av mennesker fra andre kulturer risikerer man at samfunnslimet svekkes og at fellesskapsfølelsen og opplevelsen av samhørighet forvitrer. I så fall vil det neppe være mulig å beholde velferdsstaten i sin nåværende form.

Grunnlaget for en velferdsstat er nettopp at det foreligger en opplevelse av samhørighet og fellesskap. Uten en felles nasjonal kultur og identitet forvitrer grunnlaget for solidaritet mellom innbyggerne, og uten solidaritet kan man ikke få til en omfordelende velferdsstat.

Dette er nærmere beskrevet i boken «Nasjonalstaten – velferdsstatens grunnlag» av Sigurd Skirbekk, professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Boken kan lånes på offentlig bibliotek.

I mange land i verden ville det ikke være mulig å ha en velferdsstat etter nordisk modell, helt enkelt fordi en slik nødvendig fellesskapsfølelse ikke finnes der. Slik bør det ikke bli i vårt land.

Å være for velferdsstaten, men mot nasjonalstaten, er selvmotsigende.

Å bevare nasjonalstaten og å være mot globalisering betyr på ingen måte at man isolerer seg eller er innadvendt. Som et lite land er Norge avhengig av et utstrakt samarbeid med andre land. Det har vi hatt i mange år.

Dagens globalisering er ikke noen forutsetning for et slikt samarbeid. Utenrikspolitikken må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med Grunnloven. Norsk suverenitet må ikke avgis i strid med Grunnloven §§ 1 og 115.