Debatt

IMF: Fra Indremisjonsforbundets lederkonferanse i Straume forum i Øygarden i fjor høst.

Naturlig Menighetsutvikling og teologien bak

Publisert Sist oppdatert

27. april kommenterer generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF), Erik Furnes, innlegget mitt, som sto på trykk i Dagen 11. april. Han skriver blant annet at jeg har bedt om at ImF skal begrunne hvorfor de bruker NaMu i sin veiledning. Det jeg ba om, var imidlertid at ImF offentliggjør sitt syn på teologien bak NaMus lære om trosspråk, og jeg påpekte hvilke punkter i NaMus teologi ImF bør sette søkelyset på.

I stedet for å prøve lærepunktene på Guds ord, så skriver Furnes at: «Trosspråk handler ikke om teologi.» Det er en påstand som ikke blir drøftet, og vi får dermed ikke vite hvordan ImF vurderer NaMus teologi. Artikkelen fra Furnes slår i realiteten fast at ImF ikke har noe å innvende mot den teologien som NaMu får markedsføre innen ImF-forsamlinger.

Dessverre blir ikke mine kritiske bemerkninger til NaMus teologi, og misbruk av bibeltekster, drøftet. Furnes stiller f.eks. følgende retoriske spørsmål: «Sier NaMu at vi skal forkynne mindre av Guds ord?» Jeg har ikke kritisert NaMu for å ha sagt noe slikt, men jeg kritiserte at NaMu så å si likestiller Guds ord og naturen som kilde (trosspråk?), for å ha kontakt med Gud.

ERIK FURNES: Generalsekretær i Indremisjonsforbundet.

Dertil kritiserer jeg at forholdet mellom Guds ord, Guds kraft og Den Hellige Ånd blir tåkelagt, og jeg viser bl.a. til NaMus misbruk av 1 Kor 4,20. Furnes skriver riktig nok: «Så kan vi oppleve at «det trinitariske prinsipp» og paralleller til naturen noen ganger presses ut over det vi selv kan stå inne for.»

Furnes bør, på vegne av ImF, publisere hva det eksakt er i NaMu-teologien som ImF ikke kan stå inn for.

Likevel starter artikkelen til Furnes med overskriften «Ser ingen grunn til å være kritiske til Naturlig Menighetsutvikling».

Vi må merke oss at Furnes skriver på vegne av ImF, og hvis det er noe ImF ikke kan stå inne for, så kan vi selvsagt forvente at ImF ikke er med og forkynner noe de ikke kan stå inne for.

Furnes skriver videre med hensyn til uakseptabel bruk av bibeltekster og NaMu-veiledningen: «Noe tar vi til oss, og noe legger vi fra oss.» Jeg mener at ImF ikke kan forvalte sitt hyrdeansvar så tilfeldig. ImF er medansvarlig for det som forkynnes og læres via NaMu, siden ImF ikke har bemerkninger til den teologien som gjennom NaMu blir markedsført i ulike ImF-miljøer.

Dertil publiserer NaMu at et av deres styremedlemmer har sin tilhørighet i Indremisjonsforbundet.

Det er interessant at Furnes nevner at NaMu noen ganger presenterer bibelsk stoff slik at vi (i ImF?) ikke kan stå inne for det. Furnes bør, på vegne av ImF, publisere hva det eksakt er i NaMu-teologien som ImF ikke kan stå inn for. I stedet for en vurdering av NaMus teologi oppleves innlegget fra Furnes som en formidling av hvor supert NaMu-verktøyet er.

Alt det jeg kritiserte i min artikkel gjaldt NaMu, men nå gjelder kritikken også ImF, siden ImF ikke tar avstand fra noe av det NaMu er kritisert for.

ImF ser ikke ut til å ha vilje til å prøve NaMu-teologien på Guds ord, f.eks. læren om balanse, og hvordan biologisk mangfold kan forplikte meg til å bruke flere trosspråk. Jeg håper fremdeles på at ImF sentralt vil revurdere sin holdning i denne saken, og publisere hva de ikke kan stå inne for med hensyn til det ledere i ImF er med og forkynner.

Powered by Labrador CMS