Naturlig prosess tukles med for å få ned klimagassutslippene fra landbruket

NRK Vestland publiserte en artikkel 28. oktober om metanhemmere som tilsetningsstoff i foret til drøvtyggere, skrevet av journalist Håvard Nyhus.

Regjeringa mener det kan gi en utslippsreduksjon på 1,4 tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Dette vil utgjøre en tredel av det landbruket må kutte. I dag er det en gård på Jessheim som driver forsøk med dette. Men målsettinga er at alle drøvtyggere skal få dette i foret innen 2027.

I tillegg kan det nevnes at i Nederland er det utviklet et stoff som heter Bovaer som tilsettes kraftforet og virker på samme måten.

Jeg lurer på om de som forsker på dette forstår hva de tukler med. For dette er en helt naturlig prosess som foregår når alle levende celler dør og blir brutt ned.

Karbon er et grunnstoff. Drøvtyggerne kan ikke lage et eneste atom med karbon. Dersom en tror det, stiller en på linje med alkymistene som trodde de kunne lage gull i sin tid. Gull er også et grunnstoff. Alle grunnstoffer er det en viss mengde av i naturen.

Karbon er en av de viktigste byggesteinene i alle levende celler, både hos mennesker, dyr og planter, jf. definisjonen av organisk kjemi. Når så mennesker, dyr og planter dør, ja, også løvet fra trærne på bakken, så starter det en nedbrytningsprosess. En armada med nedbrytere, mikrober, starter på sin oppgave.

Under denne nedbrytingen blir blant annet karbonet frigjort og går inn i karbonkretsløpet. Er det luft til stede (les oksygen), så er det CO₂ som blir frigjort. En aerob prosess. Er det ikke oksygen til stede, men vann, så kalles prosessen anaerob, og det blir metan som blir frigjort. Mye av dette metanet konvergerer til CO₂ når det kommer i kontakt med oksygen (luft). Men noe av karbonet som frigjøres under nedbrytinga går også over til å bli jord.

Akkurat den samme nedbrytningsprosessen foregår i magen på drøvtyggerne. Gras/høy/silo brytes der ned til stoffer dyret kan leve av. Det er det som er så unikt med drøvtyggerne. Dette er en helt naturlig prosess som en nå altså tukler med for å få ned klimagassutslippene fra drøvtyggerne/landbruket.

Det er her en mister helheten av syne. En fokuserer bare på det dyra slipper ut og glemmer at det som kommer ut, først må komme inn i dyret. Man snakker om klimaregnskap, og glemmer at alle regnskap har to sider; både en inntektsside og en utgiftsside. Det som kommer ut må sees i sammenheng med det som kommer inn. Her er fotosyntesen og karbonkretsløpet sentralt.

Men siden karbon er en viktig del i hver enkelt celle, og det stadig må fornyes celler i kroppen, så går derfor en del av det karbonet dyret tar inn ved gresset/foret til fornying av kroppen. Resultatet blir faktisk da at drøvtyggerne tar inn mer karbon enn de slipper ut.

Dette er ren logikk. Dette betyr også at de som ønsker å redde klimaet ved å spise mindre rødt kjøtt, tar feil. Så dersom en ser helhetlig på bondens aktivitet, er det ikke tvil om at den er bærekraftig. Jo flere drøvtyggere han har, og jo større areal han driver, desto mer karbon (og CO₂) vil bli fanget, og en del av dette vil gå ut av kretsløpet ved nedbrytinga.