Nedlegging av Samemisjonen

I det siste halvannet året har det vært mange og lange diskusjoner om Samemisjonens fremtid. For godt og vel et år siden ble det nedsatt et omstillingsutvalg. De besøkte oss i Møre og Romsdal krets i fjor vinter.

Omstillingsutvalget, så vel som organisasjonens ledelse, har malt med brei pensel om den økonomiske og rekrutteringsmessige krise organisasjonen har vært i.

Det har vært dyster lesning.

Omstillingsutvalgets formann kritiserte oss i Møre og Romsdal krets i Dagen tidligere i vinter. Jeg hadde ikke tenkt å delta i den offentlige debatt før etter organisasjonens rådsmøte som skulle vært avholdt i midten av mars. Det ble imidlertid utsatt, da koronaviruset kom på besøk.

I påsken har jeg brukt tiden blant annet til på nytt å studere omstillingsutvalgets konklusjoner og den intensjonsavtalen som Samemisjonens ledelse har fremforhandlet, og som landsstyret går inn for.

La meg først få kommentere omstillingsutvalget (… som mange nå kaller «nedleggingsutvalget») sin leder om situasjonen i Møre og Romsdal. I vår krets innser vi at Samemisjonen har hatt en vanskelig situasjon de siste årene. Økonomien er ikke god, og rekrutteringen har vært svak.

Dette har den daglige ledelse, landsstyret og utvalget dokumenter og innprentet oss i sterke ordelag i over et år nå. Sjelden har vel en misjonsorganisasjon blitt snakket slik ned over så kort tid. Spesielt har kretsene fått gjennomgå.

Formannen i det såkalte omstillingsutvalget mente i Dagen at vår påstand om at ansatte i hele stillinger skapte mer aktivitet og dermed flere inntekter, var feil. Han mente at siste års regnskap beviste dette.

Nå er vel den godeste Erik Kvinge fra Hordaland ingen stor tallknuser. For studerer vi regnskapet for 2019, så ser vi at inntektene har økt fra 665.000 i 2018 til 807.000 Trekker vi fra en testamentarisk gave på 270.000, blir inntekten rett nok «bare» 537.000. Altså 128.000 lavere i 2019 sammenlignet med 2018.

Men det herr Kvinge ikke greier å lese, er at vår kretssekretær var sykmeldt mye av 2019. (Det viser på blant annet refusjon av sykepenger!) Altså går inntektene ned når vi ikke har medarbeidere som tilrettelegger for møter og andre aktiviteter.

Tror herr Kvinge at for eksempel testamentariske gaver kommer av seg selv? Vi tror nemlig at misjonsvennene må få besøk, tennes i brann gjennom forkynnelse og misjonsinformasjon, og varme hjerter må tas vare på. Da vil Ordet skape hva det nevner!

For å vise hva de sju kretsene betyr for Norges Samemisjon har jeg oppsummert inntekter og overskudd i 2019: Oslo krets hadde inntekter på 386.550 og overskudd på 308.208. Sørlandet krets hadde inntekter på 186.500 og overskudd på 186.500.

Stavanger krets hadde inntekter på 1.981.982 og overskudd på 858.993. Bergen krets hadde inntekter på 1.221.910 og overskudd på 788.429. Trøndelag krets hadde inntekter på 185.405 og overskudd på 104.318.

Troms krets hadde inntekter på 185.405 og overskudd på 104.318. Møre og Romsdal krets hadde inntekter på 807.821 og overskudd på 552.234. Totale inntekter var på 5.333.256 og overskuddet på 3.193.988.

Dette viser hvor mye som kommer inn gjennom kretsene, med bare én heltidstilsatt (i Stavanger), og en 50 prosents stilling i Møre og Romsdal. Ellers er det pensjonistengasjement og frivillig ledelse i kretsene. Det viser også hvor inntektspotensialet i organisasjonen ligger.

Dette er det omstillingsutvalget og organisasjonens ledelse vil legge ned!

Kretsstyret i Møre og Romsdal mener det er viktig å ivareta Norges Samemisjon som en landsomfattende bevegelse. En omstrukturering av organisasjonen må nok til. Men ved å satse på noen få regioner og medarbeidere i mest mulig hele stillinger, vil arbeidet kunne gå videre og utvides. Vårt kall er å nå samene med evangeliet!

En ledelse som har mislyktes så sterkt som de selv nå sier, burde etter mitt skjønn stille sine plasser til disposisjon, og sleppe andre koster til. Eller er det en maktkamp med helt andre motiver vi nå opplever?

Intensjonsavtalen sier at en sammenslåing med Misjon Sarepta: – innebærer at man ikke har kretser. – Alle aktiva og passiva overføres til nye Misjon Sarepta (Det utgjør drøyt 30 million!) – Deretter legges Norges Samemisjon som egen organisasjon ned

Intensjonsavtalen har selvsagt mange andre punkter også. Og det er ikke tvil om at mange håper og tror at Misjon Sarepta vil kunne videreføre Samemisjonens «arbeid med forkynnelse, undervisning og diakoni.»

Vi i Møre og Romsdal krets har imidlertid mer tro på at en fornyet og omstrukturert organisasjon med et landsomfattende engasjement gjennom tre-fire regioner og med mest mulig heltidstilsatte medarbeidere på en god måte vil videreføre Norges Samemisjon sitt kall.

Vi ser fram til et spennende landsmøte, når det måtte bli!