Nei, Dagen er ikke Kristen-Norges Se og Hør

Hvilken avis har de mest engasjerte leserene i landet? Vi tror det må være Dagen.

Hver dag kommer det en stri strøm av reaksjoner, tips og tilbakemeldinger inn til oss. Og det gleder vi oss over.

Det meste av responsen er positiv, men det er viktig å understreke at vi setter pris både på ris og ros.

Og kanskje er det risen vi husker aller best. For konstruktiv kritikk kan man jo lære noe av. Ja, vi er faktisk helt avhengig av det for å kunne forbedre oss.

Derfor lytter vi gjerne til innholdet i de to kritiske innleggene som vi har publisert den siste tiden angående Dagens artikkelserie om Nardus-bevegelsen.

Grethe Solberg skriver at «kristne og profane medier er like opptatt av sensasjoner» og kommer med følgende oppfordring: «Kjære avisen Dagen, trå varsomt!»

Ferdinand Wyller mener å se et mønster. Han skriver at Dagen ved flere anledninger har «mistet gangsynet i sin omtale av diverse menighetstragedier».

Partileder Erik Selle i Konservativt, tidligere Partiet De Kristne ved en tidligere anledning kalt Dagen for «Kristen-Norges Se og Hør».

Vi tar kritikk på alvor. Men samtidig er det vårt klare inntrykk at antallet slike tilbakemeldinger nå har blitt langt færre. Og de selv om vårt abonnementstall nå er langt større enn tidligere.

Vi tror det er to hovedgrunner til denne utviklingen.

For det første tror vi at folk ser at det journalistiske arbeidet i disse sakene er veldig skikkelig. Det er på ingen måte styrt av sensasjonslyst eller jakt på skandaler.

Dagens suksessrike podkast- og artikkelserie om Levende Ord er et utmerket eksempel på det. «Levende Ords vekst og fall» er ikke en avhopper-serie, men et prosjekt med en mye mer oppbyggelig målsettingen.

Her finner du podkasten «Levende Ords vekst og fall»

Serien har skapt refleksjon rundt lederskapsmodeller og debatt om hvilke mekanismer som bidrar til at menigheter og bevegelser sporer av.

Og forhåpentligvis har den også fått bidra til å skape ny lengsel etter vekkelse og gudsnærvær. Ingenting hadde gledet oss mer.

Så tror vi også at det er en annen grunn til at kritikken mot denne typen stoff i Dagen har avtatt. Vi mener å se at det gradvis har vokst frem en større erkjennelse i Kristen-Norge om at det trengs uavhengig, kritisk og avslørende journalistikk også i den egne leiren. At det faktisk er et gode, et nødvendig korrektiv.

Når Dagen tar tak i problemsaker, er ikke det et eksempel på at «kristne forfølger hverandre», slik Grethe Solberg ordlegger seg i sitt tidligere nevnte innlegg. Nei, drivkraften vår er et ønske om å verne enkeltmennesker, hindre maktmisbruk og bidra til sunne menigheter.

Vi føler faktisk at Dagen har et spesielt ansvar for å ta opp denne problematikken. Med vårt ideologiske ståsted, vår kompetanse og vår spesialkunnskap om Kristen-Norge har vi helt andre forutsetninger både til å forstå og formidle slike saker enn mange andre medier.

Vi snakker det samme språket, kjenner referansene, forstår dynamikken.

For eksempel tror vi vår sak om Nardus hadde sett ganske annerledes ut dersom et av de andre store mediene, som vi vet også vurderte å skrive om bevegelsen, hadde laget artikkelserien.

Ris er som sagt bra. Men det er jo godt med ros også da, vi må innrømme det.

Spesielt gjorde det godt å lese Kanal 10-sjef Øyvind Ryggs nylige innlegg «Forakten for den kristne dagspressen». Vi tror den erfarne TV-mannen setter ord på noe av den utviklingen flere har gått igjennom når det gjelder måten å se på Dagens journalistikk på.

– Hvem våger å ta i saken når det mistenkes maktmisbruk, feilaktig pengebruk, seksuelle overtramp, sekterisme eller syke arbeidsmiljøer innen de kristne sammenhengene?» spør Rygg.

Han beskriver hvordan han gjennom mange år fulgt ulike menigheter, kirkesamfunn og bevegelser og gjennom det fått en økende forståelse for behovet for kristne aviser som tør å stille de ubehagelige spørsmålene.

Vårt klare inntrykk er at han ikke er alene om det.

Derfor skriver Dagen om Nardus