Nei, Dagen, Pride trengst ikkje nokon stad

Takk til Erling Thu for bodskapen 4/7 om at hovmot står for fall. For hovmot inneber å hevda at ein «er» noko lika fast som Gud hevdar at han sjølv «er» (Jahvé eller Jehová, 2 Mos 3,13–15); om sin person og sine eigenskapar.

Me menneske må difor ha vilje te å venda om; til å endra oss, i tråd med Sal 55,20c – forsakande oss sjølv og vårt liv, slik Jesus lærte i Luk 14,26; Mark 8,34–35 og 9,43–48.

Men i Noreg har me fått ei lov som forbyr visse metodar for å påverka andre til å endra, fornekta eller undertrykkja si «seksuelle orientering» eller sin «kjønnsidentitet» (Straffelova § 270 mot «konverteringsterapi»). Og om enn lønnkammer-forbøn med mål om at andre skal erfara endringar som § 270 omtalar, neppe blir råka av denne paragrafen, uttrykkjer lova i alle fall ei haldning der slike sjølv-valde identitetar skal reknast som fullkomne «eg er»-identitetar.