Nei til religiøse privatskoler
Norske politikere kan ikke blande seg inn i hva slags oppdragelse foreldre skal gi til sine barn, men de trenger heller ikke å legge til rette for segregering og avsondring fra storsamfunnets impulser gjennom å tillate religiøse privatskoler.
Nest etter fattigdom, er konservativ praktisering av religion vår tids største trussel mot individets frihet og menneskerettighetene. Problemet synes mest utbredt i muslimske land, men det betyr ikke at vi kan lukke øynene for mørket her hjemme.
Voksne mennesker bør i prinsippet være frie til å tro på hva de vil, så lenge troen er uttrykk for et fritt valg og ikke går ut over andre. Verre er det når konservativ religion får slå rot i unge sinn uten korrektiver fra storsamfunnet.
Annonse
Jeg har lest flere saker i media som gir skremmende bilder av hvordan det kan være å vokse opp i konservativt kristne miljøer her til lands. I slike miljøer, hvor lydighet og lojalitet er dydene som innprentes, lærer de unge å frykte sin frihet og skamme seg over individuelle ønsker og behov som bryter med «den sanne lære».
En segregering foregår ved at de hindres i å ha kontakt med jevnaldrende utenfor kristenmiljøet.
Norske politikere kan ikke blande seg inn i hva slags oppdragelse foreldre skal gi til sine barn, men de trenger heller ikke å legge til rette for segregering og avsondring fra storsamfunnets impulser gjennom å tillate religiøse privatskoler.
Det vi trenger er en fellesskole som er seg bevisst sin funksjon som møteplass mellom unge mennesker med forskjellig bakgrunn; en skole som fremelsker mangfold, dialog og toleranse, og som styrker undervisningen i religion, etikk og filosofi. En slik arena vil utvide alle barn og ungdommers horisonter.
Spesifikt vil unge som vokser opp i konservativt religiøse miljøer, få oppleve at det eksisterer et mangfold av sannheter, og kunne bli inspirert til å finne sin egen vei i myriaden av muligheter; kort sagt, erkjenne sin frihet.
Det er en gåte for meg at partiene på høyresiden i norsk politikk, i saken om religiøse privatskoler er mer opptatt av foreldrenes frihet til å velge for sine barn, enn av barnas frihet til å velge selv.
I frihetens navn må religiøse privatskoler forbys.
