Nei, vi må ikke slutte med misjon for å redde klimaet

Hvis det hadde eksistert en pris for årets mest politisk korrekte artikkel i kristenpressen, så har vi funnet en sterk kandidat. For det er lenge siden vi har lest noe så til de grader woke, som det Vårt Lands nyhetsleder Kjell Kvamme skriver i en kommentarartikkel i egen avis.

Det er muligens bare hans kommentatorkollega Åste Dokkas sak fra i juni med tittelen «Det viktigste stedet du kan være i sommer, er akkurat der du er» som kunne konkurrert. Der argumenterer hun med at man ikke bør reise utenlands i sommerferien av hensyn til klimaet.

Hun kommer også med praktiske råd om hva man kan gjøre hvis reiselysten blir for stor:

«Når jeg vil ha en følelse av hotell, kjøper jeg en dusjsåpe med en annen lukt. Hvem kan ønske mer?» spør Dokka.

Også Kvammes artikkel handler om det uetiske med å reise. Men der Dokka argumenterer for å endre feriedestinasjonene våre, går Kvamme løs på norske misjonsorganisasjoner.

«Klimatrusselen tilsier at det er slutt for tradisjonell misjon, der vestlige land sender sine folk sørover og østover», er Kvammes budskap.

Vårt Land-kommentatorens bruk av metaforer er virkelig en vekkelsespredikant verdig. Her der det himmel og helvete, frelse og fortapelse. Og valget, det må tas akkurat nå.

Men ifølge Kvammes evangelium er det tilsynelatende jorden som skal reddes fra å gå fortapt, ikke menneskene på den. Han kritiserer kristne for å være «mer opptatt av å frelse mennesker fra helvete enn at hele verden går til helvete». Og han er øyensynlig enig med dem som mener det er grunn til å «riste på hodet av at menneskers frelse er viktigere enn at levekår blir ødelagt».

Det er mye å si om Kjell Kvammes tekst. Tove Rustan Skaar har åpenbart et godt poeng når hun i et leserinnlegg påpeker at hvis Vårt Land er så opptatt av å kutte klimautslipp knyttet til reiser, så burde de først slutte med å trykke annonser for reisetilbydere i sin egen avis.

Eller man kunne spørre enda mer grunnleggende: Hvorfor trykker man i hele tatt en papiravis og sender den til abonnentene med fly hver dag?

Men det er jo som kjent lettere – og økonomisk gunstigere – å påpeke feil hos andre.

Vi vil imidlertid prøve å ta Kvamme på alvor, forsøke å etterprøve hans dramatiske påstander, både faktamessig og teologisk. Er virkelig misjonærers reiser i evangeliets tjeneste et tilbud om «evig liv i bytte mot helvete på jord», som det formuleres i artikkelen?

Faktum er følgende: Luftfart står for rundt 2,5 prosent av verdens totale CO₂-utslipp. 97,5 prosent av klimagassutslippene kommer fra andre kilder.

Og de 2,5 prosentene er altså summen av alle flyreiser. Hvis man skulle forsøke å beregne norske misjonærers bidrag til verdens klimautslipp, ville man fått et tall med så mange nuller bak kommaet at det knapt ble plass på en fly-distribuert Vårt Land-side.

Sannheten er at alle norske misjonsorganisasjoner kunne sluttet å fly – og Vårt Land kunne kuttet alle sine reiseannonser, ja til og med samtlige papiraviser – og resultatet for verdens klima ville vært null og niks.

Vår klodes klimautfordringer må løses helt andre steder enn på kontorene til misjonsgeneralsekretærer og aviskommentatorkontorer. Stikkordene er internasjonalt politisk samarbeid og teknologisk utvikling.

Nok om fakta i denne omgangen. For det mest urovekkende med Kvammes artikkel, er faktisk ikke den overdrevne forestillingen om hva symbolsk selvpisking kan gjøre for verdens klima.

Det som det er grunn til å reagere sterkest mot, er den skyldbeleggingen av selve misjonstanken som artikkelen kan føre til. Her har det kristne klimahysteriet gått altfor langt.

Vi synes å se en ny gryende misjonsvekkelse i Norge. The Send-konferansene har gjort det til sitt varemerke å avslutte med at deltakerne tar av seg på beina og løfter skoene opp i været. Det er et uttrykk for at man sier seg villig til å reise hvor som helst for Jesus.

Synet av unge mennesker som tennes i brann for misjon, gir håp for fremtiden. Det siste disse ungdommene trenger er folk som er mer enn dobbelt så gamle som dem som ikke løfter skoene sine, men pekefingeren. Som forteller dem at «verden går til helvete» hvis de reiser til visse steder for å følge misjonskallet sitt.

Men hvor Høstens herre velger å sende sine arbeidere, er det heldigvis Jesus som avgjør, ikke vi som skriver i avisene.

Og denne Jesus har faktisk gitt oss en misjonsbefaling, ikke et forslag. I Markusevangeliets versjon ser man helt klart at den befalingen gjelder «hele verden», en verden vi på grunn av moderne transportmidler har muligheten til å nå mer effektivt enn noen gang i menneskehetens historie.

Vår generasjon har faktisk mulighet til å fullføre misjonsbefalingen. Til å oppleve det som Frelseren sa: «Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.»

Ja, Kjell Kvamme, noen av oss har faktisk det synet som du langt på vei latterliggjør: At menneskers evige frelse er viktigere enn absolutt alt annet.