Nemnden skal sikre at fosterets stemme blir hørt

I morgen er det høring i Stortingets helsekomité om Venstres forslag om radikalt å utvide grensen for fri abort fra dagens uke 12 til uke 18.

I Venstres forslag er fosterets rettigheter ikke nevnt med et eneste ord, og forslaget framstår derfor som et svært ensidig forslag. Det er også uklart om Venstre ønsker å oppheve grensen for fri abort helt til abortlovens yttergrense ved 21 uker og 6 dager.

Spørsmålet om tilgang til abort og på hvilke kriterier dette skal skje, berører grunnleggende eksistensielle spørsmål knyttet til vårt menneskesyn. Vi snakker om et menneskeliv i sitt helt første stadium, og hvordan vi behandler livet i de tidligste faser er avgjørende for hvordan vi betrakter menneskelivets ukrenkelighet.

Spørsmålet om når fosteret får juridisk vern er uløselig knyttet til når vi tilkjenner at menneskelivet får verdi. Et eksempel på dette er gravferdsloven som skiller mellom et abortert foster før og etter uke 12, der fosteret etter denne grensen som hovedregel blir lagt ned i vigslet jord ved gravferd, eventuelt etter en minnestund.

Duket for abortkamp i Stortinget – Kjersti Toppe (Sp) ber Stortinget vente på regjeringen

Selv om kunnskapen om fosterets utvikling ikke er ny, er tilgangen til denne informasjonen radikalt endret siden lov om selvbestemt abort ble vedtatt for over 40 år siden. Alle gravide kvinner og hennes nærmeste kan følge utviklingen i fosterlivet gjennom hele svangerskapet. Kunnskapen om at hjertet begynner å slå allerede etter 3–5 uker inn i svangerskapet, eller at fosteret etter få ukers utvikling ser ut som et lite menneske, er allmennkunnskap.

Debatten tar ikke lenger utgangspunkt i at fosteret ikke er et menneske; selv de som ønsker å fjerne nemnden, erkjenner at fosteret er et menneske med rettigheter.

Nemndens oppgave er å ivareta fosteret som et menneske med rettigheter. I dag er denne grensen satt til uke 12, og begjæring om abort må etter dette behandles i nemnd. Den er en juridisk instans som skal lette saksbehandlingen og er tilkjent den nødvendige kompetanse for å ta beslutninger av medisinsk og etisk karakter.

Nemnden skal vurdere om begjæringen om svangerskapsavbrudd tilfredsstiller kriteriene for abort etter uke 12. Ingen ønsker for eksempel at abort på friske fostre uten andre tungtveiende grunner skal forekomme i uke 18; da bør det heller ikke være lovlig. Dette vernet faller bort hvis nemnden fjernes.

Det argumenteres av og til med at kvinnen er fosterets viktigste forsvarer. I de fleste tilfeller er dette selvsagt riktig. De aller fleste foreldre er de beste til å ivareta ansvaret for sine barn, men vi har likevel behov for en instans som taler barnets sak, som for eksempel barnevernet.

Får kritikk for abort-forslag: – Uansvarlig

Ingen kan ivareta rettsvernet for begge parter når de selv er part i en sak. Dette er den juridiske grunnen til at nemnden eksisterer: Fordi fosteret skal tilkjennes et rettsvern, må en instans sikre dette vernet på vegne av samfunnet. Hvis man fjerner fosterets rettsvern helt til uke 18, så svekker samfunnet ytterligere fosterets rettsvern og dermed rettigheter som et menneskelig individ.

Enkelte kvinner forteller at møtet med nemnden var en viktig del av deres beslutning om å beholde barnet. Grunnen til det er at en del av dem som får innvilget abort i nemnd, likevel bestemmer seg for ikke å gjennomføre svangerskapsavbruddet. I disse tilfellene vil abortnemnden ha en viktig informasjonsfunksjon.

En siste viktig årsak til nemndenes eksistensberettigelse er ivaretakelse av de aller mest sårbare kvinnene – de som er utsatt for abortpress. Det er ikke uvanlig at den gravide blir utsatt for ulike former for press fra barnefar eller andre. I disse tilfellene er abortgrensen i seg selv og også nemndbehandlingen en buffer for å sikre denne gruppen retten til å velge å fullføre svangerskapet.

En utvidelse fra uke 12 til uke 18 innebærer at vi omdefinerer hva et menneske er, ytterligere degraderer når et liv får verdi og når det har krav på juridisk vern.