Neppe noe alternativ til KrF
Det er lite sannsynlig at Partiet De Kristne (PDK) klarer å overta KrFs posisjon. Eller at de klarer å bli en sterk maktfaktor uavhengig av KrF, skriver Tarjei Gilje.
Kristelig Folkeparti har ikke monopol på kristne velgere.
Og det finnes ingen naturlov som sier at KrF for all fremtid kommer til å være den viktigste bæreren av den arven som partiets stiftere la til grunn.
Annonse
Men det er lite sannsynlig at Partiet De Kristne (PDK) klarer å overta KrFs posisjon. Eller at de klarer å bli en sterk maktfaktor uavhengig av KrF. Skal det skje, trenger de først og fremst en mer realistisk virkelighetsforståelse og et langt grundigere arbeid med sin egen politikk.
Kristelig Folkeparti er grunnlagt på et kristent samfunnsengasjement mer enn på konkrete politiske saker. Og det er utvilsomt et stykke vei fra det partiet som ble grunnlagt i 1933 og det partiet som samles til landsmøte denne helgen. Men det er i seg selv alt annet enn oppsiktsvekkende. Samfunnet forandrer seg, og da gjør politikken også det.
Partiet De Kristne er ennå såpass ferskt at delegatene på landsmøtet deres, som også finner sted denne helgen, antakelig vil snakke om en oppbygningsfase og om et potensial mer enn om den oppslutningen partiet har i dag.
Ved stortingsvalget i 2013 fikk Kristelig Folkeparti 158.475 stemmer. Det utgjorde 5,6 av de avgitte stemmene.
Partiet De Kristne fikk 17.731 stemmer, eller 0,6 prosent.
I forkant av valget spurte vi noen av de sentrale tillitsvalgte hvor stor oppslutning de regnet med å få. Det eiendommelige var at svarene lå omkring fem prosent. Samsvaret mellom forventninger og realiteter var med andre ord påfallende lite.
Og det sier en god del at KrFs strategi overfor Partiet De Kristne stort sett har vært å ikke forholde seg til dem. Hvis KrF hadde vært oppriktig bekymret for noen større velgervandring fra KrF til PDK, hadde de enkelt kunnet utforme en langt mer offensiv kommunikasjonsstrategi. Det har de så langt ikke sett noe sterkt behov for.
Da Kristelig Folkeparti ble dannet på 1930-tallet opplevde man at avkristningen allerede hadde kommet for langt. Drøyt 80 år senere snakker stadig flere om Norge som et etterkristent samfunn.
Annonse
Om det var vanskelig å finne konkrete svar på hvordan kristendommen best kan influere den praktiske politikken da, er det ikke lettere nå. For verken KrF eller PDK ønsker å innføre noe teokrati, altså et samfunn hvor Bibelens bud til punkt og prikke skal likke til grunn for landets lovverk.
Ingen ønsker at alt det Bibelen kaller synd, skal være straffbart etter norsk lov. Spørsmålet om hvor grensene mellom religion og politikk skal gå, er ikke et spørsmål som blir besvart en gang for alle.
Kristelig Folkeparti har i mange år arbeidet systematisk og prinsipielt med å finne sin plass i det moderne demokratiet. Dagen har mange ganger vært uenig med de veivalgene partiet har foretatt. Ikke desto mindre fortjener KrF ros for å ha nettopp en prinsipiell tilnærming til de kristne verdienes plass i dagens samfunn.
Partiet De Kristne fremstår så langt som det siste skuddet på en stamme av kristne småpartier som forgjeves har prøvd å utgjøre et alternativ til Kristelig Folkeparti. Det er ikke gitt at det alltid vil være slik.
PDK har full anledning til å utvikle en politikk som appellerer til større velgergrupper. Men når et parti med under 20.000 velgere i fullt alvor snakker om seg selv som mulig deltaker i en koalisjonsregjering, vil nok en del spørre om kvaliteten på de politiske analysene partiet legger til grunn.
Med den profilen Partiet De Kristne så langt har valgt, er potensialet deres nokså nært forbundet med dem som ser jevnlig på Visjon Norge. Ifølge TNS Gallup er det omkring 20.000 mennesker daglig. Det sier noe om partiets mulighet, men også noe om dets begrensning.
Valgforsker Bernt Aardal sier i dagens avis at de kristne småpartiene generelt har fått mer oppmerksomhet enn de fortjener. Skal PDK utgjøre noe alternativ til KrF, gjenstår det mye arbeid. Og det spørs om forutsetningene er til stede.
Les også:
Annonse
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
