Nesten stum etter muslimsk ungdomskonferanse

Vel, i Paulus’ brev til Timoteus oppfordres vi til å være vennlig mot alle.

Så da er jeg vel ikke helt på villspor. Og hvis det skulle finnes kristne der ute som måtte mene at man ikke skal være vennlig mot muslimer, gjør jeg meg tanker om at det må være helt på siden av det vi er kalt til som kristne .

For hvordan kan vi ellers forvente å bli kjent med dem, og dem med oss, langt mindre vise frem Ham vi tror på, hvis ikke vi er vennligsinnet overfor dem?

I helgen var jeg til stede under den årlige ungdomsmønstringen arrangert for muslimsk ungdom av Tawfiiq, en av Norges tre største moskeer. Det jeg hørte og så der, gjorde inntrykk på denne pinsekarismatikeren.

Og jeg må bekjenne at en av de viktigste årsakene til at jeg oppsøkte konferansen, var at jeg var sikker på at jeg her ville høre ting som ville bidra til at jeg kunne gå ut og påpeke ting som muslimske miljøer måtte ta tak i blant egne rekker, noe som kunne gjøre at jeg fremsto som mer «spiselig» blant mine kristne kolleger og venner og dermed ha lettere for å vinne frem med min hjertesak.

Men jeg var ikke i stand til å finne noe i det som ble sagt, som det gikk an å ha noen innvending mot…

På Oslo Tennis Arena var det samlet cirka 800 tenåringer og unge voksne. Kort tid etter at jeg hadde funnet en plass utspant det en kjent scene foran meg – en ung kvinne kom gledesstrålende mot noen jenter som satt i raden foran meg, tydeligvis venninner av henne. Hun lente seg over dem, la armene rundt dem og begynte å be frem velsignelser over dem. Det kom to kvinner til, en fra hver side, og la sine armer rundt de andre fra hver side.

Hver enkelt bønn lød taktfast og fikk til gjensvar «Amen». Da hun var ferdig med å be, rettet hun ryggen og strålte mot dem, og de utvekslet alle klemmer og noen ord, tydelig svært glad i hverandre. Tre ganger lørdag og tre ganger søndag lå hundrevis av disse på kne i bønn til Gud. Atmosfæren bar preg av en underlig renhet, uskyld og gudsfrykt. Og hengivenhet til hverandre.

Der ble det undervist om økonomiske prinsipper i henhold til islamske grunnverdier, ungdommene fikk veiledning fra en muslim som jobber på BI, som har hatt stipendiatstilling der, i hvorfor det var viktig med utdanning og hvilke yrkesgrupper som ga størst mulighet for trygge arbeidsplasser i årene som kommer.

Det ble undervist om Sura 49 fra Koranen, om karakterbygging, med vekt på å unngå baktalelse, sladder, og bestrebe seg på åpenhet og gjennomsiktighet. Det var et foredrag om hvordan menn skal behandle sine hustruer og om å være «Avhengig av Gud», som kunne til forveksling ha vært lik en preken fra en såkalt «trosmenighet».

Paulus oppfordrer oss i brevet til Tessalonikerne også til å prøve alt og holde fast ved det gode. Det gjør jeg herved. For denne samlingen var stor ære verdt og bygger solid ungdom.

Og vi gjør vel i å si til arrangørene: Vel gjort! Dette var et bra «insj»! Eller er vi virkelig så programmert av kulturen vår at vi ikke makter å se det positive når det først finnes noe positivt?

Hvis vi er med og heier på slike tiltak, har vi ingen grunn til å frykte fremtidens norske muslimer!