NLA-debatten er blitt en pensjonist-trefning – hvor er de ansatte og styret?

Johannes Kleppa, som i en overskrift omtales som pensjonert redaktør, har i et innlegg i Dagen 6.1. kommentert mine innlegg om NLA.

Mitt utgangspunkt har særlig vært lærerutdanningene, hvor Kleppa ikke har noen kommentar til at 80 prosent av studieplassene står tomme. I mine innlegg har jeg anført to årsaker til de tomme plassene: 1) Rektors påstand høsten 2021 om at lærerstudenter fra NLA blir diskriminert, har medført at studenter i vår heller søkte andre læresteder, og 2) formuleringer i verdidokumentet om ekteskapet støter potensielle søkere bort.

Kleppa sier at han gjerne vil ta alt i beste mening. Inspirert av dette skal jeg få tilkjennegi at jeg har begynt å lure på om rektors påstand om diskriminering fra Oslo-skoler og øvingslærere der kan skyldes en misforståelse.

Dersom det hadde vært slik at øvingslærere ble tilsatt for å veilede alle lærerstudenter som hadde praksis ved deres skole, og en eller flere øvingslærere sa nei, de ville ikke veilede studenter fra NLA, hadde vi stått overfor diskriminering. Men slik er det ikke. Øvingslærere blir tilsatt for å veilede studenter fra en gitt institusjon. Dermed blir de assosierte medarbeidere for institusjonen. Hvis de så finner ut at institusjonens verdidokument inneholder formuleringer som de ikke kan stå inne for, er det en naturlig ting at de sier opp. Da kan man ikke anklage dem for diskriminering.

Verken rektor Sødal eller Kleppa ville vel hevde at prof. Vedøy, som ifølge Kleppa har sluttet ved NLA (men ikke er pensjonist), diskriminerer studentene der, ved ikke lenger å undervise dem?

Da påstanden om diskriminering ble fremmet, var rektor Sødal relativt ny i sin stilling, og det fremtrer som meget mulig at han ikke hadde fått med seg finurlighetene ved øvingslærerordningen. Men hvis dette er riktig, kunne han ha fortatt en ordnet tilbaketrekning. Kleppa berømmer Sødal for hans forsvar av NLA. Vel, noen ganger er tilbaketrekning på mindre viktige frontavsnitt det beste forsvar. I dette tilfellet bedre enn påstand om at øvingslærerne diskriminerte; de var i sin fulle rett til å avslutte engasjementet for NLA.

Også på et annet punkt har rektor gjort et mindre heldig inntrykk. I debatten om den sviktende rekrutteringen pådro han seg i Forskerforum overskriften «Det er ironisk og sjenerende at rektor ved en kristen høyskole driver med sitatfusk». Formuleringen var min, men det var redaktøren som var slem og benyttet den som overskrift. Hvis rektor har flere slike uheldige utfall, bør han kanskje vurdere å pensjonere seg fra sitt verv?

Pensjonist Kleppa hevder at jeg driver kampanje for et annet NLA enn dagens, fordi jeg vil luke ut formuleringen om ekteskapet fra verdidokumentet. Her er mitt problem at jeg ikke skjønner hvordan formuleringen får praktiske konsekvenser for lærerutdanningen ved NLA. Hvis man i undervisningen fremmer dette ekteskapssynet uten å redegjøre for andre syn, bryter man nemlig med grunnlaget for norsk skole og lærerutdanning, og vil vel miste sertifiseringen.

Hvis formuleringen ikke har praktiske konsekvenser, men negativ virkning på søkningen, kan man vel like godt fjerne den, skulle jeg mene. Dette er knapt ideologi, slik Kleppa hevder – jeg poengterte i mitt innlegg 29.12. at NLA saktens har rett til å ha en slik bestemmelse. Jeg har fremmet et praktisk forslag for å forsøke å få opp søkningen.

Kleppa hevder at jeg sammenligner NLA og Nesna, og at det er som å sammenligne epler og pærer. Jeg tror ikke det fruktbart å trekke inn flere fruktslag. Jeg viste til fikentreet som ikke bar frukt, og mener at både NLA og Nesna for tiden er ufruktbare. Jeg har ikke foretatt noen omfattende sammenligning; mitt anliggende var bare at det kan være en fordel for NLA at de mht. til rekruttering faller i samme gruppe som Nesna. Statsråden vil måtte innse at Nesna ikke kan opprettholdes som studiested hvis regjeringen ikke endrer opptakskravene; dette vil NLA ha fordel av.

I mitt innlegg 29.12. etterlyste jeg bidrag fra ansatte eller styret ved NLA. De er så langt ikke kommet. Motinnlegg til meg skrives av pensjonister som er støttespillere for NLA, og som synes å ha som sin agenda at det viktigste er status quo hva angår verdidokumentet, de bryr seg ikke om at studentene på lærerutdanningene blir borte. Man vil, med Rege Gårdsvolls uttrykk, fortsette som ren og rank og innflytelsesløs – NLA blir uten innflytelse i norsk skole dersom lærerutdanningen tømmes for studenter.

Jeg lover ingenting, men skal få tilkjennegi at jeg begynner å bli trett av trefninger med andre pensjonister. Så hvis det ikke kommer bidrag fra ansatte eller styret, er det mulig jeg i hvert fall for en tid stikker sverdet i skjeden og slutter å fekte. Men jeg lover å komme tilbake i juli, når tallene søkning for til NLAs lærerutdanning foreligger.

Jeg håper statsråden da har tatt steg som kan fremme vekst også for NLA. I mellomtiden kan NLAs pensjonistvenner og andre trøste seg med at noen av NLAs studier har god tilstrømning, slik jeg gjorde rede for i mitt første innlegg i denne fektekampen.