NLA har stått rakrygget i stormen. Og attpåtil vunnet frem

I nesten fem år har medieoppslagene knyttet til NLA Høgskolen vært mange. Det er fort gjort å miste oversikten i diskusjoner om verdidokument og akkreditering, om praksisplasser for lærerstudenter og om forskningsfrihet og forskningsproduksjon.

Men kontroversenes kjerne har utvilsomt vært NLA høgskolens tydelige kristne verdigrunnlag. Desto mer gledelig er det at skolen har klart å fastholde sitt teologiske ståsted.

Nå ser det også ut til at en rakrygget holdning har ført frem overfor offentlige myndigheter. Alt tilsier at styret i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i september vil fastslå at skolen oppfyller alle nødvendige krav.

Men jammen har veien dit bydd på mange motbakker.

Den kontroversielle utleien

I retrospekt ser det ut til at bråket om NLA Høgskolens profil – og muligheten for bortfall av akkreditering – startet med et kontroversielt seminar i oktober 2019. Da leide nemlig Til Helhet og Frimodig Kirke lokalene til NLA.

Seminaret handlet om «seksualitet, kjønn og identitet». Foredragsholder Mike Davidson snakket om hvordan vi hjelper «dei som ønskjer å forlate homoseksuell praksis og kjensler». Hans egen historie var at terapi gjorde ham i stand til å gifte seg med en kvinne og få barn.

I forkant av seminaret var medieoppslagene mange og kritiske. Selv om NLA Høgskolen ikke var arrangør, men bare leide ut lokalene, valgte to ansatte å si opp sine stillinger «i protest etter at høgskolen la til rette» for det omtalte seminaret. Også en del studenter kom med sterk kritikk av egen skole.

Daværende rektor, Erik Waaler, havnet på defensiven og uttalte at han angret på utleien. Uten at det stilnet mediestormen. Høgskolen hadde nemlig et tydelig kristent verdigdokument.

Opprørte ansatte

Noen få måneder etter at det kontroversielle seminaret var avholdt i NLAs lokaler, meldte NOKUT at NLA Høgskolens akkreditering skulle vurderes. Hadde skolen mistet denne, ville statsstøtten falt bort og skolen ville antagelig blitt lagt ned.

Bakgrunnen for at NOKUT engasjerte seg, var bekymringsmeldinger og medieoppslag.

Og medieoppslagene var mange. En lesbisk kvinne hevdet at hun ble «diskriminert av NLA Høgskolen i ansettelsesprosess på grunn av sin legning». Ansatte uttalte at de var bekymret for forskningsfriheten og påsto at det var «full uenighet om hvilke verdier NLA høgskolen bør drives etter».

Professor Kåre Berge ville at skolen skrotet verdidokumentet, mens professor Oddvar Johan Jensen hevdet at styret ikke har «vilje eller evne til å styre etter Universitets- og høyskoleloven».

Midt oppe i dette varslet høgskolen en revisjon av det omstridte verdidokumentet.

Verdidokument og akademisk frihet

Noen ansatte ved NLA Høgskolen problematiserte om høgskolen kunne ha reell akademisk frihet når et verdidokument krevde «identifikasjon med et konservativt ståsted blant annet i homofili- og abortspørsmålene».

Men skolen ga ikke etter.

I verdidokumentetet som ble vedtatt i 2020 sto det blant annet at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Formuleringen fikk sterk kritikk.

En stund så det også ut til at NOKUT mente at skolen ikke kunne kombinere akademisk frihet med et tydelig verdidokument. I august 2021 uttalte en sakkyndig komité at NLA Høgskolen ikke kvalifiserte for akkrediteringen som høgskole.

Da gikk NLA Høgskolen til kamp. En advokat ble engasjert. Skolen varslet et mulig erstatningskrav mot NOKUT.

NOKUT snudde

Noen måneder senere snudde NOKUT. En enstemmig styre uttalte i desember samme år at det ikke «er grunnlag for å si at ansatte og studenter ved NLA høgskolen mangler tilstrekkelig akademisk frihet».

Det var en uhyre viktig avklaring. Den viste også at det iblant fungerer – selv når ansatte, studenter og mediene krever liberalisering – å stå rakrygget i møte med anklager og press. Ikke minst har nåværende rektor Sigbjørn Sødal gang på gang klart å opptre saklig, lavmælt og tydelig.

Ikke minst imponerte han da det ble rettet sterk kritikk mot at institusjonen engasjerte Jens Fredrik Brenne, tidligere styreleder i til Helhet, som studentprest. Blant annet skrev Sødal i et leserinnlegg (i VL 24. september 2020):

«Jeg understreker stadig at alle er velkomne som studenter ved NLA, uavhengig av hva de mener om NLAs verdigrunnlag. Jeg vil også lytte til alle, og ønsker å vise respekt for alle. Samtidig ligger det nylig reviderte verdidokumentet fast, og presten vil verken bli oppsagt eller fratatt arbeidsoppgavene sine.»

Flere gjenstående krav

Selv om anklagene imot manglende forskningsfrihet ble droppet av NLA, var ikke akkrediteringen reddet. NOKUT uttalte i desember 2021 at høgskolen ikke oppfylte kravene til fagmiljø, forskningsvirksomhet og tilstrekkelig kompetanse blant lærerne.

To år fikk skolen til å rette opp dette.

Nylig kunne blant annet Dagen fortelle at en sakkyndig komitè hadde konkludert med at avvikene var rettet opp. På sine nettsider skriver NLA Høgskolen at konklusjonen blir at «høgskolens oppfyller alle gjenstående krav som akkreditert høgskole». Alt tilsier at styret i NOKUT vil slutte seg til konklusjonene i et styremøte i september.

Til Sambåndet uttalte rektor at skolen var strålende fornøyd og forklarte resultatet med «en samlet mobilisering i hele staben».

For ordens skyld: Espen Ottosen har tidligere vært Informasjonsleder i Misjonssambandet, en av syv eiere av NLA Høgskolen