NLA-studenter blir skremt bort

For noen tid siden (25.10.) fremkom det på nettavisen Khrono, som dekker høyere utdanning og forskning, at en advokat truet akkrediteringsinstansen NOKUT med søksmål på vegne av NLA Høgskolen, med utgangspunkt i en evalueringsrapport som har falt skolen tungt for brystet (se også innlegg fra stortingsrepresentant Grøvan i Dagen 6.9.).

Men dette var ikke første gang NLA opererte ut fra devisen om at ‘angrep er det beste forsvar’ – i vinter hevdet NLAs rektor at øvingslærere diskriminerte mot skolen. Som det vil fremgå, gikk det ikke så godt den gangen. Beskyldningen om diskriminering var grunnløs, og NLA har nå dramatisk dårligere rekruttering til sine lærerutdanningsprogrammer.

Direktorat slår fast: For dårlig kvalitetskontroll på kristen høyskole

Nå foreligger statistikk fra Samordna vedtak som viser hvor mange som møtte til ulike studier. Fremmøtet til NLAs lærerutdanninger har falt dramatisk fra i fjor til i år. Dette gjelder riktignok ikke lærerutdanningen for klassetrinn 1-7 i Bergen. Men den hadde i fjor et så svakt fremmøte, 37 prosent av plassene, at det knapt kunne bli dårligere; fremmøtet ligger på 37 prosent i år også.

Den andre utdanningen i Bergen, for trinn 5-10, hadde i fjor et fremmøte på 60 prosent. I år er det falt med 23 prosentpoeng, til 37.

For de to utdanningene som NLA tilbyr i Oslo, er situasjonen enda mer dramatisk. Der har fremmøtet falt med ca 40 prosentpoeng. På utdanningen for trinn 1-7 har det sunket fra 74 prosent til 32; på utdanningen for trinn 5-10 er nedgangen fra 84 til 44 prosent.

Kristen høyskole truer med søksmål mot direktorat

Dette er en langt sterkere nedgang enn nasjonale tall. Her har jeg bare beregnet nedgangen for utdanningene for trinn 1-7. Der var fremmøtet i fjor på 93 prosent, og er i år sunket med 8 prosentpoeng til 85. Nedgangen for NLAs to tilbud i Oslo (ca 40) er altså ca fem ganger høyere enn landsgjennomsnittet (ca 8).

Landsgjennomsnittet er imidlertid ikke noe godt sammenlikningsgrunnlag, fordi det trekkes ned av lærerutdanninger på småsteder: Stord, Sogndal, Volda, Mo i Rana, Bodø og Alta. Lærerutdanningene i Oslo og Bergen har, med et par unntak, gjennomgående et fremmøte på 100 prosent eller høyere, altså at det møter flere studenter enn det er studieplasser. Fremmøtet til NLAs fire tilbud er blant de aller svakeste i landet.

Så langt jeg kan se, er det bare ett vesentlig forhold som skiller NLA fra øvrige lærerutdanninger: NLAs rektor Sødal har nådd fram til søkerne med sitt usanne budskap om at studentene ved NLA blir diskriminert. Men dette var tøv.

Det som skjedde, var at øvingslærere ved fem Osloskoler som var knyttet til NLA, sa opp sine stillinger. Det å fratre en stilling er selvfølgelig ikke å diskriminere; da et par ordinære lærere ved NLA sa opp sine stillinger, var det ingen som kom på tanken at de diskriminerte høgskolens studenter ved ikke lenger å skulle undervise dem.

En viss skyld-deling er imidlertid på sin plass. På tross av at to rektorer sa klart at de håpet at studenter fra NLA «… vil vurdere å søke lærerjobb hos dem etter endt utdanning» (Vårt Land 23.1.), hevdet avisens religionsredaktør at praksisskolene ender opp med «… å sende et svært uheldig signal, nemlig at de ikke stoler på disse studentenes evner og dømmekraft. At studentene som har valgt å studere ved NLA ikke hører hjemme i norske, livssynåpne skoler» (VL 30.1.).

Ingen hadde uttalt seg om studentenes evner og dømmekraft. Men med dette som utgangspunkt løp så debatten om diskriminering i flere måneder, med til dels forvirrende bidrag fra flere tunge aktører, først og fremst diskrimineringsombudet – som ikke hadde forstått hvordan øvingslærere blir rekruttert.

Det er kanskje tvilsomt om søkerne leser Vårt Land så nøye. Men foreldre og onkler og tanter og besteforeldre til studenter som vurderer å begynne på NLA, gjør det. Og de vil frarå unge slektninger å studere der – de vil bli utsatt for diskriminering mens de studerer, og vil ikke være ønsket i norsk skole.

NOKUT: NLA oppfyller ikke alle krav som akkreditert høgskole

Statistikken viser at det ikke er de aller skarpeste knivene som søker lærerutdanning. Men de er skarpe nok til ikke å ville utsette seg for diskriminering og noe som ligger nær yrkesforbud.

Det er trist at rektor (og andre aktører) ikke var skarp(e) nok til å se at han/de helt unødig hauset opp noen få oppsigelser, som kunne vært forbigått i stillhet: Rektor kunne tatt oppsigelsene til etterretning, og holdt kjeft. I stedet undergravde han sin egen institusjon.

Dagen hadde en leder som støttet rektor, man la seg på en mer edruelig linje da det ble klart at det eneste øvingslærerne hadde gjort, var å fratre sine stillinger – slik fast ansatte ved NLA hadde gjort noe tidligere.