NLA: Verdier og verdidokument

I et intervju med Khrono 23.10.2019 hevdet jeg at NLAs styre ikke hadde «vilje eller evne til å styre etter Universitets- og høyskoleloven». Dette er plukket opp og brukt av Espen Ottosen i en kommentar i Dagen 31.08.2024: «NLA har stått rakrygget i stormen. Og attpåtil vunnet fram.» Sitatet er rett, men treffer likevel ikke mitt anliggende fra den gang.

Forholdet er at NLA har hatt et gitt verdigrunnlag helt fra starten av i 1968. Dette har jeg skrevet relativt utførlig om i artikkelen «Evangelisk-luthersk tro som verdigrunnlag for forskning og undervisning. Til spørsmålet om NLA Høgskolens lutherske identitet» i: Gunhild Hagesæther, Gunnar Innerdal og Bjarne Kvam (red.), NLA Høgskolen. Fagutvikling og sjølvforståing på kristen grunn. Cappelen Damm Akademisk 2020, s 54–76.

NLA Høgskolens verdigrunnlag er i dag nærmere definert i to dokumenter, Vedtekter §5 som inneholder NLAs opprinnelige verdigrunnlag og verdidokumentet som i siste utgave vedtatt av styret 31.03.2020. Mitt poeng har vært at forskning og forskningsfrihet må sees i forhold til et samlet innhold og sammenhengen i disse dokumentene.

Vedtekter §5

«NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk lutherske bekjennelse.» I en note er det siste presisert til: «Her forstått som de tre oldkirkelige trosbekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme. Disse bekjennelsesskriftene er felles for Den norske kirke og Den Evangelisk Lutherske Frikirke.»

Det omtalte verdidokument skal leses med vedtektene som grunnlag og har i tråd med dette følgende tittel: «Grunnlag og formål – en utdyping av NLA Høgskolens vedtekter.» Dette er NLAs verdigrunnlag.

Det som så kreves av de ansatte er: «Ansatte ved NLA Høgskolen vil på dette grunnlaget arbeide i et fellesskap hvor de i konstruktivt samvirke realiserer høgskolens formål, i lojalitet mot høgskolens grunnlag.» Det er her problemet ligger og det er altså like gammelt som høgskolen NLA.

La meg formulere det jeg anså som sakens kjerne i form av noen spørsmål knyttet til det som er angitt i Vedtektene §5:

1. Hva innebærer kravet om lojalitet dersom styret eller noen av eierne stiller krav om noe som ikke er gitt i vedtektene? Bibelsynsspørsmålet i spenningen mellom fundamentalisme og historisk-kritisk bibelforskning hører hjemme i denne sammenheng.

2. Hva om man åpent bryter med noe som er formulert i §5? Her er det nok av eksempler. For min del er jeg for eksempel dypt uenig i det som sies om dødsstraff i artikkel 16 i Den augsburgske bekjennelse.

3. Hva om en konfesjonelt sett bryter med noe som er formulert i §5? Her hører alle spørsmål knyttet til andre kirkesamfunn hjemme. NLA har gjennom sin ansettelsespraksis åpnet for å ansette både katolikker og pinsevenner. Det var ikke mulig i 1968 og heller ikke da jeg ble ansatt i 1984.

Verdidokumentet

Det vil føre for langt å gjennomgå hele dokumentet, men følgende klipp demonstrerer problemet:

«Oppdraget er begrunnet og forankret i den kristne og humanistiske tradisjonen som høgskolen står i. NLA Høgskolen skal fremme og verne akademisk frihet. Disse oppgavene og pliktene påligger institusjonen etter gjeldende norsk lov, som også gir institusjoner rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag.»

Jeg vet rett ut sagt ikke hva dette betyr. Ikke vet jeg hvilken kristen og humanistisk tradisjon NLA står i. Her er det mer enn én mulig tolkning.

Det gjelder både det kristne og det humanistiske. Ikke vet jeg om det er forskjell på hva NLA står for som institusjon og hva den enkelte ansatte må stå for. Ikke vet jeg om verdidokumentet med overlegg kun er et politisk dokument med en antydet retning eller om det er ment å være et kvalifisert teologisk dokument.

Mitt anliggende

Som forsker og lærer ved NLA Høgskolen har jeg ønsket å arbeide kvalifisert teologisk i samsvar med den stilling jeg har hatt. Jeg kan bare konstatere at vedtektene i praksis er sterkt modifisert og verdidokumentet så uklart at jeg deler kollega Kåre Berges vurdering at det kunne med fordel kunne skrotes.

Med dette mener jeg å ha pekt på viktige spørsmål med stor betydning for forskning og forskningsfrihet som styret verken har vist «vilje eller evne» til å gå inn i, i alle fall var det slik i min tid som ansatt.