NLM: «Dere er mine vitner»

En viktig sak på Misjonssambandets generalforsamling i år er strategidokumentet «Dere er mine vitner». Det er et kortfattet dokument på litt over fem sider.

Noen tenker kanskje at det er et noe puslete dokument ut fra prosessen som er blitt gjennomført. På generalforsamlingen i 2018 var det et stort gruppearbeid der alle som var til stede på GF hadde anledning til å bidra.

Senere har alle misjonsfelt, og bredden av Misjonssambandets arbeid i Norge, kommet med innspill. Målet har vært å utforme en overkommelig strategi med et forståelig språk som flest mulig kan lese med utbytte.

Arbeidet med strategien har vært ekstra utfordrende og interessant fordi vi har hatt et ønske om å finne en felles strategi for hele Misjonssambandets arbeid, både i Norge og utlandet. Misjonssambandet ung er også inkludert, og parallelt med at Misjonssambandet har sin generalforsamling skal også Misjonssambandet ung ha landsmøte for å vedta samme dokument.

Dokumentet er bygd opp slik at alt som står skal gjelde for alle. Ingen punkter skal spesifikt løses av en avdeling, enten det er i utlandet eller i Norge. Målet er at både Misjonssambandet og Misjonssambandet ung skal dra i samme retning og være gjenkjennelig, uansett hvor man er.

Ut fra Misjonssambandets egenart, historie og de innspill som har kommet til i prosessen er det foreslått sju satsningsområder. Til hvert av disse satsningsområdene er det også formulert noen kulepunkter. De sju satsingsområdene er:

Evangeliet til de unådde

Evangeliet til neste generasjon

Tjen hverandre

Elsk din neste

Gjør disipler

Nyskapende formidling

Ansvarlig forvaltning

Mange av innleggene om Misjonssambandet de siste årene har handlet om konflikter av ulik karakter. Vi registrerer derfor med glede at Tormod Engelsviken i Dagen 30.6 velger å skrive en svært lesverdig kronikk over fire sider om Misjonssambandets strategiske veivalg. Engelsviken kjenner Misjonssambandet godt og har vært misjonær for organisasjonen i Etiopia. Han har også stor kunnskap om verdensmisjonens status i dag.

Det bildet Engelsviken tegner opp stemmer også godt med vårt bilde av Misjonssambandet. Han er også opptatt av at Misjonssambandet ikke bør spisse arbeidet for mye fordi en slik innsnevring gjør at ikke hele fylden av nådegaver kommer i bruk. Derfor vil han ikke ha et for ensidig fokus på verdens lukkede områder.

Misjonssambandet har siden oppstarten i 1891 identifisert seg med Paulus sitt livskall om å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke er kjent (Rom 15,20). Romerbrevet er mest sannsynlig skrevet i Korint som var preget av umoral og hedensk gudsdyrkelse.

Likevel ønsker Paulus å dra videre mot Spania. Hadde han ikke nok å gjøre i Korint? Jo, det var absolutt oppgaver der. Likevel ville han videre.

Fremdeles kjenner milliarder av mennesker ikke evangeliet. Noen av disse finnes i vår nærhet. Andre bor i deler av verden der ingen kristne finnes i deres nærmiljø som kan dele evangeliet med dem. Disse er Misjonssambandets kall.

Vi ønsker å være med på å bringe evangeliet videre, både til de som aldri har hørt og de som ennå ikke tror. I deler av verden må arbeidet ha en lav profil. Andre områder er mer åpne. De senere år har vi styrket arbeidet og rekruttert nye utsendinger både til Vest-Afrika og Japan, områder med få kristne, men hvor vi likevel kan være åpne om hva vi gjør.

Strategiforslaget fastslår at Misjonssambandets oppgave er bringe evangeliet videre både til nye områder og nye generasjoner. Vi ønsker å bygge gode kristne fellesskap der medlemmene tjener hverandre med de nådegaver de har fått. Vi ønsker å ha et engasjement for hele mennesket og derfor løfter vi fram diakonien, ikke som et evangeliseringsmiddel, men som et arbeid med egenverdi.

Vi ønsker at nye mennesker skal bli utrustet til å leve som Jesu disipler der de er, og at både gamle og nye metoder blir brukt for å spre evangeliet, det glade budskap som gir liv.

Vi er også takknemlige for at store og livskraftige kirker i det globale sør kan gå sammen med oss i tiden fremover. I Midtøsten ønsker vi at arbeidsinnvandrere fra misjonskirker i Østlige Afrika skal være i samme nettverk som teltmakere fra Norge.

På misjonærkonferansen i Etiopia ble det vedtatt å styrke satsingen i Sør-Omo. Her vil Misjonssambandets utsendinger gå sammen med evangelister fra Mekane Yesus-kirken.

Misjonssambandet er en stor misjonsorganisasjon i både norsk og nordisk sammenheng. Derfor er det viktig at vi forvalter våre ressurser på en god måte. Engelsviken avslutter sin kronikk med å henvise til Matt 23,23 der Jesus sier «Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes».

Dette er et godt, men krevende prinsipp å styre etter, spesielt når vi må erkjenne at verken de økonomiske eller menneskelige ressursene rekker til alt. Vi tror derfor det er viktig at Misjonssambandet under generalforsamlingen vedtar noen prioriteringer som vi kan styre etter både på lokalplan, nasjonalt og internasjonalt.

Misjonssambandet kan ikke gjøre alt, men vi ønsker å forvalte vårt pund på en ansvarlig måte. Sammen med den verdensvide kirke vil vi være med på å gi nye mennesker, både i Norge og utlandet, et møte med Guds kjærlighet og kalle til etterfølgelse av ham.