NLM: En spenningsfylt, men samlet generalforsamling

Det var knyttet spenning til årets generalforsamling i Misjonssambandet. Det er forsåvidt ikke uvanlig, men i år var spenningen av en annen type. De siste par årene har mye av den offentlige oppmerksomheten rundt organisasjonen vært forbundet med håndtering av varslingssaker. Det toppet seg da det i mai ble kjent at generalsekretær Øyvind Åsland gikk av i løpet av noen få dager.

I sin rapport til generalforsamlingen kom kontrollkomiteen med nokså skarp kritikk av både hovedstyret og administrasjonen, og konstaterte at uroen i løpet av de siste årene har tiltatt snarere enn avtatt.

Debatten om denne rapporten ble kortere enn ventet. Det kan ha sammenheng med at mange av delegatene sitter med en opplevelse av å ikke ha fått tilstrekkelig innsikt i hva uenighetene består i. Flere satte ord på en slik usikkerhet. Kontrollkomiteen fikk mindre støtte i sine vurderinger enn de nok hadde håpet.

Mange av de sakene som ligger til grunn for uenigheten er unntatt offentlighet. Dermed står man kanskje igjen med å måtte stole mer på noen enn på andre, basert må ufullstendig informasjon. Det er ikke noen lett situasjon.

Likevel er det også verdt å merke seg at de fleste av sakene generalforsamlingen skulle ta stilling til, ble vedtatt med klare flertall. Det var altså ikke slik at generalforsamlingen generelt sett fremstod splittet, selv om uenigheten var lett å få øye på i flere av sakene.

Det råder fortsatt både usikkerhet og uenighet knyttet til den indre uroen. Men generalforsamlingen samlet seg om en omlegging av ledelsesstrukturen som griper dypt inn i Misjonssambandets indre liv. Det var ikke selvsagt at hovedstyrets forslag skulle få så bred støtte som det fikk.

Det blir også stående som et mulig vendepunkt da både mange kvinner og mange yngre delegater advarte kraftig mot å utsette dette forslaget. I denne debatten deltok flere som ikke så ofte er å se på generalforsamlingens talerstol.

Fredag ble også den felles misjonsstrategien vedtatt med stort flertall. Den må være en av de bredest forankrede prosessene som har vært gjennomført i Misjonssambandet i nyere tid, så det var ikke uventet at den fikk støtte.

Da delegatene reiste hjem fra Oslofjord Convention Center hadde de dermed med seg vedtak om både endre lederoppgaver og nye ledelsesorganer, og de hadde med seg en bredt anlagt og samtidig konsis misjonsstrategi.

Slik sett kan man trygt si at det ble en vellykket generalforsamling. En god del kvinnelige delegater, og også mange mannlige, reiser nok hjem med glede over at flere oppgaver i misjonen nå blir åpnet for kvinner.

For hovedstyret blir det en viktig oppgave å lege de sårene som har blitt skapt de siste årene, slik at man i størst mulig grad kan samle kreftene om å følge opp generalforsamlingens vedtak. En del av dette bør bli å snakke mer med dem som på ulike måter har uttrykt uro over det de opplever som en ukultur.

Men hovedstyret får også en annen viktig oppgave som de må iverksette raskt. Det er å få ansatt ny generalsekretær. Birger Helland nyter stor tillit hos misjonsfolket, men har også selv gjort det klart at han er en midlertidig løsning.

Med tanke på det spente forholdet mellom det utgående hovedstyret og administrasjonen blir det svært viktig å finne en generalsekretær som gjennom gode prosesser kan frigjøre mer kapasitet til å se fremover og bidra til realisering av Misjonssambandets visjon.