NLM-ledelsen har skapt konflikter fremfor å løse konflikter

Fra 10.5. av har vi vært vitne til Øyvind Åslands avgang, og meget sterke utfall mot NLMs hovedstyre og dets formann, spesielt fra ledergruppa ved NLMs hovedkontor og hovedstyrets mindretall.

Enig eller uenig i vedtaket og timingen – opptredenen var oppsiktsvekkende og uprofesjonell (jfr. Ola Grytten i Dagen 16.5.). Mange misjonsfolk har ristet på hodet av det de i disse dagene har måttet tåle av noen av NLMs topp ansatte og tillitsvalgte. Og mer tilfeldige støttespillere har spurt seg: Hvordan er det i det hele tatt mulig i en stor, seriøs organisasjon?

Ola Grytten om NLM: – Nesten utrolig at lederne går ut sånn

I deres siste podkast «Ottosen og Generalen» 14.5. erkjenner informasjonsleder Ottosen at denne atferden kan oppfattes uprofesjonell. Da bør det følges opp av en uforbeholden unnskyldning til misjonsfolket generelt, og hovedstyreformannen spesielt.

I podkasten ble imidlertid alvoret i situasjonen nedskrevet i og med at det ble hevdet at Åslands avgang ikke har sin grunn i «noe veldig alvorlig». Hvis det ikke er alvorlig, hva er det da?

Det er åpenbart at hovedstyret vurderte konflikten med Åslands så dyptgripende og belastende at det kunne ikke fortsette. Og forholdet er tydeligvis av en slik art at det ikke egner seg for offentligheten – derfor en taushetsklausul (jfr. Bjuland i Dagen 14.5.).

Veien framover handler om å bygge en åpen og transparent kultur

Det kommer antagelig Åsland til gode, ellers ville jo detaljene i det «krevende samarbeidsforholdet» blitt allment kjent. Hvis i tillegg andre personer er berørt, synes det vanskelig å gå ut med begrunnelsen offentlig (dermed er det trolig umulig å besvare Sanna, Uglem, Johansen og Vågens spørsmål i Dagen 18.5.).

Åsland har av ledergruppa i administrasjonen blitt tildelt offerrollen der vonde og leie ting er påført ham utenfra. Spørsmålet vi heller burde stille er hvordan det kan ha seg at Åsland over tid har beveget seg vekk fra et flertall i hovedstyret?

Hva ligger bak Raymond Bjulands svar?

En generalsekretærs oppgave er å iverksette styrets vedtak. Det kan skje feil og misforståelser. Svekket tillit kan gjenopprettes.

Men der hvor det forekommer avvik gjentatte ganger over tid forvitrer tilliten, og man beveger seg mot et bristepunkt. Kort sagt: Toppledelsen har ikke levert på konfliktløsning, men i stedet vært konfliktskapende.

Som Svein Hyldmo beskriver det i Dagen 16.5. trenger vi nå i tida framover å bearbeide sorgen og øve sann selvransakelse over at NLM og vi alle er inne i en dyp og bred tillitskrise. Hva har gått feil siden vi har endt opp der vi er?

Refleksjoner i en vond tid for NLM

NLM er en misjonsorganisasjon og kirke som ønsker å tjene Gud og mennesker i ord og gjerning. Nå må vi hjelpe hverandre til ydmykhet, kjærlighet og samarbeid med de som har det samme kall.

Nå er det tid for å bygge broer, finne sammen igjen, akte hverandre høyt og dra lasset sammen, Fil. 2,2–5.