NLM-pastor og inkludering av skeive

Jeg viser til artikkelen «NLM-pastor oppfordrer til å inkludere skeive» som nettartikkel 22. juni og på trykk i avisen 24. juni.

NLM-pastoren vil inspirere kristne til å inkludere skeive i sine fellesskap

På bakgrunn av tilbakemeldinger jeg har fått på den aktuelle artikkelen, kjenner jeg behov for å komme med noen oppklaringer og presiseringer.

Dagen-journalisten tok kontakt med meg i etterkant av et innlegg jeg holdt på Misjonssambandet (region Sørvest) sitt årsmøte i mai. I mitt innlegg der hadde jeg snakket om hvordan jeg selv hadde blitt tatt godt imot i Misjonssambandet, da jeg som ungdom kom inn i bedehusmiljøet der jeg bodde.

Mine positive opplevelser av gode misjonsvenner og et godt ungdomsmiljø, var med på ikke bare å bevare meg som kristen, men også at jeg fant mitt åndelige hjem i Misjonssambandet.

Mine opplevelser av inkludering ble utfordret da jeg som pastor møtte noen ungdommer, som ved første øyekast neppe «var oppvokst i bedehussammenheng», kom inn på et ungdomsmøte i Misjonssalen Sandnes. Hvordan tar jeg (og vi) imot ungdommer som gir uttrykk for holdninger og har en livsstil som kjennes fremmed for våre menigheter og bedehus? Det var dette spørsmålet jeg tok opp og denne refleksjonen jeg ville skape på regionsårsmøtet.

I artikkelen i Dagen blir mine opplevelser sterkt knyttet opp mot skeive personer og at juni er Pride-måned. Med overskriften «… inspirere til å inkludere skeive i sine fellesskap» kan jeg forstå reaksjoner som går på om jeg, Misjonssalen og NLM er «på gli» i denne saken.

Sitatene i artikkelen står jeg for, og fikk også av journalisten lese sitatsjekk på. Men overskriften er ikke min. Den setter journalisten, i tillegg til at hun også komponerer artikkelen, og hvor mine uttalelser kommer i forhold til de andre som uttaler seg.

Helt til slutt i artikkelen siteres jeg på at vi som kristne må tørre å ta flere sjanser på å inkludere flere i kristen tjeneste. Denne setningen kommer rett i etterkant av at styreleder for Til Helhet sier at grensen til inkludering går ved lederskap.

Slik sett kan det virke som jeg mener det motsatte av ham – noe jeg ikke gjør. Mine uttalelser om «å ta sjanser» handlet ikke om å slippe til mennesker som velger å leve i strid med Guds ord i lederoppgaver.

Jeg uttalte meg kun generelt om at kirke og misjon av og til må tørre å ta noen sjanser, ikke minst når det gjelder unge mennesker, slik gode og eldre misjonsvenner gjorde med meg da jeg var en ung tenåring.

For å avklare eventuell tvil – jeg og den menigheten jeg er pastor for, Misjonssalen Sandnes, står på samme linje som Til Helhet, og andre gode skribenter som Espen Ottosen og Øivind Benestad i synet på Pride og hva som er et kristent samlivssyn.

Samtidig – og ikke som en motsetning – så må ikke minst bedehusbevegelsen stadig spørre seg hvordan vi kan opptre sensitivt og lyttende ikke minst overfor unge mennesker som for oss oppleves «annerledes». Det var mitt hovedpoeng med intervjuet i Dagen og innlegget på Misjonssambandets årsmøte.