Debatt
NLM: Struktur framfor kultur?
Denne artikkelen er et utdrag fra et brev vi nylig sendte til Misjonssambandets rådsmøtedelegater, sammen med en oversikt over 35 varslinger, hvorav de fleste er ubehandlet.
Rådsmøtet skal på sitt ekstraordinært møte 1. april diskutere vesentlige strukturelle endringer i NLM. At dette diskuteres akkurat her begrunnes i grunnreglenes §13, hvor rådsmøtet defineres som organisasjonens øverste organ for samtaler om lære og teologi.
Annonse
Ut fra samme begrunnelse burde de siste års uro i organisasjonen også vært tema, noe vi forstår ikke er tilfelle. Dette undrer oss.
Handler teologi bare om det man forkynner fra prekestolen og organisasjonens strukturer? Har kritikkverdig ledelse og personalhåndtering ingen teologiske implikasjoner? Gjelder de etiske retningslinjene i organisasjonens verdidokument bare ansatte og ikke ledelsen selv?
Den opprivende interne konflikten har rammet organisasjonen hardt. Visjon, samhold, begeistring, personalressurser, økonomi, omdømme og evangeliets tjeneste i inn- og utland er berørt. Svært mye står på spill.
Når rådsmøtet samles for å diskutere det man definerer som teologiske spørsmål, oppfordrer vi til refleksjon rundt problemer som er minst like teologiske i sitt innhold. Han som vasket disiplenes føtter formidlet det mest grunnleggende ved kristent lederskap: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle» (Markus 9,35).
Uavhengig av innhold i de enkelte varslingssaker og graden av opplevd tillit til ledelsen, er organisasjonen nødt til å vurdere hvorvidt man fortsatt kan ha en ledelse som åpenbart ikke klarer å skape ro i organisasjonen.
Er vår felles tjeneste med evangeliet mindre viktig enn enkeltpersoners makt og posisjon? Er ikke lidende menneskers oppreisning viktigere enn smerten ved å ta tak i åpenbare problemer?
Uroen i Misjonssambandet handler om mer enn varslere. Vi kjenner personlig til et tresifret antall mennesker som har gitt sterke signaler om behov for en endring. Disse finnes på kryss og tvers av organisasjonen. Uroen er altså ikke et kupp, iscenesatt av en liten gruppe, men en sterk uro som vokser seg gradvis større så lenge hovedstyret forsvarer ledelsen og oppgjøret med ukulturen uteblir.
Vi bagatelliserer ikke rådsmøtets ønske om å diskutere struktur, men hva med kultur? Begge deler handler ikke bare om hva vi lærer, men også hvordan vi lever ut det vi lærer. Kort sagt: teologi.
