Debatt
NLM – tjenestedeling og struktur
Menighetstenkning og organisasjonsstruktur er et viktig tema som skal drøftes og vedtas på sommerens generalforsamling i NLM.
Det over 100 år gamle stridstema om tjenestedeling er ikke gjenstand for grunnleggende forandring, men praktisk endring og tilrettelegging. Det betyr at lærevurdering og overordnet hyrdefunksjon fortsatt er forbeholdt menn.
Annonse
Undertegnede har gjentatte ganger tatt opp og kritisert NLM i tjenestedelingssaken. Det gjelder på generalforsamlingene 2012, 2015 og 2018. En fikk ingen motinnlegg fra hovedstyre, administrasjon eller delegater. En har videre utfordret skriftlig forrige hovedstyre, nåværende hovedstyreformann, sentraladministrasjon og leder på høyskolen på aksiom spørsmålet (forutsetninger) i teologien uten å få svar på dette spørsmålet. Det gjelder teologiske begrepsforutsetninger, metodeforutsetninger og ideologiforutsetninger. En undres over årsak.
Skriften er helt igjennom menneskers ord, og helt igjennom Guds ord i kraft av Guds Ånds inspirasjon, sier luthersk teologi. Dette kan være en utfordrende og krevende problemstilling.
I den anledning finner en det naturlig å nevne samlivspraksis i Det gamle testamente hos sentrale personer. Abraham, Jakob, David og Salomo levde i polygami. De hadde barn med flere kvinner. Noen eksempler kan kanskje benevnes som løse forbindelser. Nevnte GT-personerer er tydelig i strid med Gud skapertanke, som danner grunnlag for det kristne monogame ekteskap.
Videre nevner en Josva som på Guds befaling førte Israel over Jordan for å innta landet. Dette skjedde ved brutal angrepskrig. Alle ble ved flere anledninger drept, både barn, kvinner og gamle. Hele stammer ble utryddet.
Dette er i strid med luthersk etikk. Ut fra dagens definisjon kan det betegnes som folkemord og etnisk rensing.
På ovennevnte bakgrunn er det grunn til å erkjenne en betydelig kulturdimensjon i GT. Den er også til stede i NT.
Det er aktuelt å nevne noen konservative teologer. Professor Hallesby uttaler: «Den stilling som kvinnen har i dag både i og utenfor menigheten gjør det vanskelig for meg bokstavelig å overføre Pauli ord på vår tids kristne kvinner.»
Professor Olav Moe uttaler: «Jeg resonnerer med Luther så at Skriften ikke er gitt oss til norm for kirkeforfatning og gudstjenestelige ordninger. Om det var bare menn som deltok i valgforsamlinger og desslike, så er senere tid ikke uten videre bundet av det.»
Annonse
Mangler organisasjonens teologer evne til å skjelne mellom sentralt og perifert, viktig og uviktig i saken?
Professor Hans Kvalbein foretar en bibelteologisk analyse av de synoptiske evangelier. Han finner ikke grunnlag for at kvinner ikke kan være hyrder i menigheten. Kvinnens manglende adgang til menighetens hyrdefunksjon hos Paulus setter ham på linje med slaverispørsmålet. Det er tidsbestemt.
Det er grunn til å spørre om NLM er i overensstemmelse med sitt bekjennelsesgrunnlag, Den Augsburgske bekjennelse (CA), når det gjelder tjenestedeling.
Mangler organisasjonens teologer evne til å skjelne mellom sentralt og perifert, viktig og uviktig i saken? CA artikkel 7 plasserer hyrdespørsmålet helt entydig i den siste kategori. Sitat: «Og til kirkens sanne enhet er det tilstrekkelig å være enig om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning. Men det er ikke nødvendig at alle steder har samme menneskelige overleveringer, eller former eller seremonier som er anordnet av mennesker.»
Vi må videre skjelne mellom hyrdefunksjonen i seg selv og hyrdefunksjonens ytre form. Den Augsburgske bekjennelse (CA) artikkel 5 og 7 understreker dette.
Hyrdefunksjonen er innstiftet for at vi skal komme til tro. Det grunnleggende er at evangeliet forkynnes rent og at sakramentene forvaltes rett.
CA-artikkel 15 og 28 viderefører tankegangen fra artikkel 5 når det gjelder hyrdefunksjonens ytre form. Det fremgår entydig at det også gjelder nytestamentlige forskrifter. Eksempler: 1 Kor 11,5 f.; 14,30 og Apg 15,20.
Bekjennelsen gjør det til et vurderingsspørsmål hva en vil la falle når det gjelder hyrdeordningen. En slik forutsetning er klar formulert i bekjennelsen. Det er viktig å notere seg at bekjennelsen henter sitt skrifttolkningsprinsipp fra NT. Det er altså Bibelens eget skriftsyn.
Bekjennelsen legger dette til grunn når den understreker at orden og fred i kirken må være vurderingsgrunnlaget med hensyn til hyrdefunksjonens ytre form. Dette er altså NTs målestokk. Ved å lytte til det bærende grunnmotiv bak nytestamentlige ordningsforskrifter i troskap mot Bibelen må en fastholde dette, og spørre hva kjærlighet, fred og menneskenes frelse i dag nødvendiggjør når det gjelder hyrdefunksjonens ytre form.
Annonse
NLMs tjenestedeling når det gjelder hyrdefunksjonen er derfor et blindspor som NLM må se å komme ut av for fredens og evangeliets skyld.
Oppsummering: En står alvorlig spørrende til hovedstyret og administrasjonens manglende evne til å kunne svare undertegnede på gjentatte utfordringer angående den teologiske aksiomproblematikken når det gjelder tjenestedeling. Det gjelder som nevnt begrepsforutsetninger, metodeforutsetninger og ideologiforutsetninger.
Er det uttrykk for manglende teologisk kompetanse, eller det kollektkurven i Rogaland som er den viktigste styringsfaktor? En utfordrer hovedstyret!
Eller vil det være nødvendig etter over 100 års erfaring med strid i NLM som bakgrunn å stille hovedstyret mistillitsforslag når det gjelder tjenestedeling under sommerens generalforsamling?
