| Debatt
NLM-varslinger: Virker fullstendig lammet
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
I ordskiftet mellom generalsekretær Gunnar Bråthen og Andreas Myklebust i Utsyn 11. november, fremkommer det svært ulikt syn på antall varslinger som står ubehandlet. Myklebust hevder det er minst 16, Bråthen ingen. Som noen av varslerne, mener vi oss berettiget til å uttale oss.
Annonse
Det stemmer at enkelte av oss har fått høre at våre varslinger er behandlet. Men slik vi erfarer det, har behandlingen primært bestått i å legge saken til side.
Gapet mellom den virkeligheten ledelsen beskriver i offentligheten og det vi mener er fakta, blir stadig større. I tillegg virker det som organisasjonens kontrollkomite nå er fullstendig lammet, som Juel Østereng og Hans Aage Gravaas skriver i Dagen 2. november.
Samtidig kommuniserer ledere i møter med enkeltvarslere stor forståelse for deres varslinger, og har i flere tilfeller gitt sin ubetingede støtte til dem og kommet med beklagelser.
De som har opplevd dette er takknemlige for det, men det hjelper lite når man er uvillig til å snakke om det høyt.
Alt for mange varslere forteller at tidligere ledelse har gått langt i å diskreditere dem, internt i organisasjonen, og/eller i offentligheten.
Dagens ledelse må på ett eller annet tidspunkt begynne å skape en bro mellom fortiden og nåtiden, og urett må gjøres opp der den har rammet hardest.
24 anonyme varslere advarte i fjor mot å varsle i Misjonssambandet fordi det ikke ble tatt på alvor. Ledelsen svarte aldri på oppropet.
Mange av varslerne fra den gang ble spurt om å være med på dette innlegget, men vil ikke utsette seg for enda et mislykket forsøk på å få Misjonssambandets ledelse i tale. Noen har forlatt organisasjonen.
Annonse
Derfor kan Bråthen vanskelig forvente at disse enda en gang skal orke å ta kontakt, slik han ber om i Utsyn 11. november.
Ledelsen sitter med ansvaret for å gjenvinne tilliten. Et første steg vil være å slutte å behandle varslingene som problemet, men i stedet fokusere på det brorparten av dem handler om, nemlig ledelseskulturen.
Bråthens forsøk på å isolere varslerne som enkeltstående personer minner alt for mye om den mangeårige behandlingen av misjonærbarna. Hvor mange slike sakskompleks har Misjonssambandet råd til å ignorere i årevis?
PS: Vi ønsket å ta denne debatten internt, og innlegget ble derfor først sendt til organisasjonsbladet Utsyn. Redaktøren avviste det, derfor sender vi det videre til Dagen.
Petter Mjølhus
Endre Stene
Magne Gillebo
Magnus Gillebo
Annonse
Bjarte Tidemann-Andersen
