Debatt
NLM: Veien videre
NLM har vært et redskap til stor velsignelse. Det håper jeg det vil være også i fremtiden. Men det er noe grunnleggende som må trekkes fram, og gjøres noe med, for at NLM skal bli det åndelige fellesskapet og tjenestefellesskapet som flere bibeltro kristne vil søke til og ikke forlate.
Forkynnelse av hele Guds ord må være bærebjelken i all kristen virksomhet. Etter å ha hørt mye forkynnelse i NLM, har vi mye godhet og verdifullt til gode. Forkynnelsen om at vi er syndere som bare kan bli frelst av Guds nåde på grunn av Jesu frelsesverk er det grunnleggende og viktigste. Der er NLM gode. Jeg hører også mye om å hvile i nåden. Men vi ville bli styrket hvis det ble undervist mer om flere sentrale tanker fra Guds ord.
Både ved valg av, og utleggelse av tekster og temaer, må vi lære hverandre «alt det Jesus har befalt oss» for at vi skal bli hans disipler. Guds ord må i større grad aktualiseres på våre liv og tjenesten. Vi må få hjelp til å bli Ordets gjørere. Åpne oftere for samtale og bønn etter utleggelsen av Guds ord. Her bør gjestepredikanter fra NLM være mer tilretteleggende. Ved f.eks. besøk av utsendinger fra NLM, blir det ofte litt tilfeldig hva som blir forkynt i løpet av året.
Det bør oppmuntres til sterkere vurdering og styring lokalt om hva som er det åndelige behovet. Framsnakking av det lokale hyrde- og tilsynsansvaret er bra.
Holdning til andre medkristne
NLM bør være raus med å anerkjenne, tale vel om og anbefale andre samlinger og andre kristne som også skjønner stykkevis og delt. Jeg snakker ikke her om bibelfornektende lære, men om søsken i troen som har sett ting i Skriften som NLM har vært lite opptatt av. De har for mange i NLM vært til stor hjelp for å bli bevart og utrustet som kristne. Noen oppdager mer av «verktøykassa» som er i Guds ord. Mange steder vil det også være rett å bygge opp fellesskap sammen med andre kristne, også ikke-lutheranere.
Større åpenhet
For oss som vil drive misjon og sende midler til ytremisjon, er det fint at mange oppgaver løses i et samband sentralt. Men lekmannsmisjonen NLM er sentralt og regionalt blitt for fjern og lukket. Større grad av åpenhet for innspill er konstruktivt for tilhørighet, fornyelse og vekst. Strategidokumentet og andre dokumenter kunne blitt drøftet i enda mer åpenhet. Fotfolket ville fått større eierforhold til det som blir vedtatt.
Offentlige referater og informasjon fra styrende organer i NLM bør inneholde mer og flere saker. Informasjon generelt bør bli betydelig mer tilgjengelig, informativ og aktuell. Det skal presenteres slik at det som er sant og rett kommer fram. Mye informasjon både ved besøk og på nettet blir for overfladisk for mange av oss interesserte misjonsfolk med lang fartstid. Ofte tenker jeg; hvorfor kan de ikke fortelle litt mer konkret og uformelt? Jeg vet noe må være hemmelig. Men alt det andre?
Lojalitet
NLM har hatt og dels har et fotfolk som er meget lojal til ledelsen sentralt og regionalt. I utgangspunktet kan det være bra. Men denne lojaliteten kan føre til at man blir usikker og utrygg, og venter på signaler fra region- og sentraladministrasjonen. Det kan bli hemmende.
Lojalitet og eventuelt frykt kan også bli passiviserende og noen steder gi lite rom for lokal nytenkning og kreativitet. Guds ord og Den Hellige Ånd kan bli hindret også. Noen løsner på lojaliteten og engasjerer seg utenfor NLM.
Lokalt engasjement
Det ville være en styrke hvis det flere steder ble lagt mer til rette for sterkere bånd mellom leirsteder, barnehager, lokalradioer, skoler med mer og de lokale kristne. Det er et faresignal når det blir snakket om NLM s arbeid istedenfor «vårt».
Jeg føler på en stor åndsfattigdom i mange sammenhenger og på alle nivå i NLM.
Jeg tror mange kristne i NLM-sammenheng med fordel kunne hatt et større tjenestefellesskap og forpliktelse til de nevnte aktivitetene. Det skapes blant annet ved åpenhet, medarbeiderskap, direktestøtte og delegering. Å legge til rette for den ulønnede grasrota til å finne sin tjeneste, er en av de store utfordringene for ledelsen sentralt og regionalt.
Organisasjonsjustering
NLM er ikke noe mål i seg selv. Men har vært et meget nyttig redskap for å få kanalisert det misjonsengasjement som vi enkeltkristne og foreninger har ønsket. Videre har misjonsfolket sendt midler slik at vi blant annet har hatt forkynnere og bibelopplæring som har hjulpet mennesker til frelse, liv og tjeneste i Guds rike. Det er ingen automatikk i at det fortsetter i samme omfang.
Spørsmålet er nå om NLM sentralt vil legge til rette for de forandringer som trengs for å være det åndelige fellesredskapet som vi kristne som har et konservativt bibelsyn, velger.
Er ledelsen villig til å sette i gang en prosess som kan omskape organisasjonen til i større grad å bli en organisasjon som hjelper meg og andre medkristne til å bli bevart og vokse i troen, få flere med hjemme og ute, og være lys og salt i samfunnet?
Dette betyr å se kritisk på NLMs egen bibelforkynnelse, struktur, tradisjon, kultur og holdning til ansatte og misjonsvenner. Dokumenter som blir lagt fram for Generalforsamlingen har mye bra, men det trengs noe mer gjennomgripende. Det er behov for en ny organisasjonskultur og holdningsendring hos mange, også i ledelsen.
Varslersaken
Jeg har ingen problemer med å forstå de som har gående en debatt om indre forhold i NLM. Som fritidsforkynner og medlem, har jeg selv uventet opplevd, ikke personalsaker, men andre situasjoner som har tappet meg for energi og overrasket meg negativt. Det er viktig at det arbeidet som nå gjøres, blir fullført på en grundig og god måte.
Fornyelse
I alt kristent arbeid er det viktig med bibel og bønn, ydmykhet og åpenhet for Den Hellige Ånds ledelse. Jeg føler på en stor åndsfattigdom i mange sammenhenger og på alle nivå i NLM. Det bør arbeides med å få en sterkere bibelsk forkynnelse av hele treenigheten; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd i våre sammenhenger. Spesielt må vi hente fram hvorfor Den Hellige Ånd ble gitt, og dens gaver.
Det er et stort behov for fornyelse for oss alle. Jeg er redd for at for mange i sentrale posisjoner har slått seg til ro med dagens situasjon. Hvor er begeistringen over frelsen og iveren i tjenesten? Hvor er forkynnelsen som kan gi glede og begeistring for det Jesus har gjort, og alt det den treenige Gud kan gjøre?
NLM har mange utfordringer utenom det jeg har nevnt, men kanskje vil et konstruktivt arbeid med noen av de punktene jeg har skrevet, redusere frustrasjon og øke tilliten hos enkelte NLM-venner eller for folk som kan bli del av NLM-fellesskapet.
Mitt anliggende i dette innlegget er å prøve å tenke bibelsk og å tenke framover. Som kristen på grasrota ønsker jeg ikke at det store sambandet NLM blir hengende etter i alt det Gud gjør nå og vil gjøre i framtiden i Norge, ja, i hele verden.