NMS går misjonens ærend

Jon Kvalbein (Dagen 04.04.18) kritiserer Det Norske Misjonsselskap (NMS) for å nedtone konflikten mellom de to synene på likekjønnet samliv etter et innlegg vi hadde i Vårt Land 14.03.18. Han er også kritisk til at NMS har fattigdomsbekjempelse som en tydelig målsetning for arbeidet.

Til dette er det å si at NMS holder fast på at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom én mann og én kvinne. Det er beklagelig at Den norske kirke (Dnk) ikke står samlet i dette klassiske synet på ekteskapet. Når spørsmålet har vært oppe til debatt, har vi holdt frem NMS sitt syn på saken.

Det er ulike syn i organisasjonen på hvor stort engasjement NMS skal vise i dette spørsmålet, men ingen bør være i tvil om NMS sitt standpunkt. Vi forholder oss imidlertid til kirkemøtets vedtak om at to syn skal ha livsrett i kirken vår.

I stedet konsentrerer vi oss om vårt helt spesielle oppdrag som misjonsorganisasjon: Evangeliet til folkeslagene. Vi arbeider i tråd med NMS sin generalforsamling når den med et overveldende flertall stemte for å utvikle relasjonen og samarbeidet med Dnk. Litt ubeskjedent mener vi at Dnk trenger NMS, og dette er noe som flere sentrale røster i Dnk også fremholder.

Vi kan skjønne at Kvalbein etterlyser en mer aktiv profilering av samlivsspørsmålet i media. Men vi forstår ikke at han hevder at NMS ikke følger misjonsbefalingen når vi ønsker å utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet. Vi mener at Kvalbein i så fall har en altfor smal tolkning av Jesus sine siste ord i sitt jordeliv. Jesus befalte disiplene om å gjøre alle folkeslag til disipler, døpe og lære dem det Jesus hadde befalt.

Kvalbein vet at en disippel er en som følger Jesus og lever som ham. Det innebærer å lære det han lærte, men også å leve som ham ved å vise nestekjærlighet og barmhjertighet. Jesus snakket om å dele – ikke bare av sin overflod, men av det man har, om å gå den andre mil, om å gi fra seg den ene av to kjortler og om å vende det andre kinnet til. Jesus snakket om å elske – ikke bare sine egne – men også den fremmede og mennesker som forfølger en selv.

Den kristne kirke og dens misjonsorganisasjoner – også den Kvalbein tilhører – gjør mye som ikke står i misjonsbefalingen. Det betyr ikke at de ikke følger Jesus og hans befaling om å gjøre alle folkeslag til disipler. Dessuten har Bibelen en mengde oppfordringer om å ta vare på den fremmede, fattige og marginaliserte.

Kvalbein spør: Hvor går NMS? Svaret er at NMS går misjonens ærend! Det gjør vi ved å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet – slik Jesus gjorde.

Kvalbein hevder at NMS har vedtatt å bygge ned foreningsvirksomheten. Det er feil. Foreningene har alltid vært og er fortsatt en viktig del av NMS. NMS sitt foreningsarbeid er riktig nok ikke like stort som før, men mange organisasjoner vil misunne oss våre 1 200 flotte foreninger, 2 000 ivrige frivillige i 50 gjenbruksbutikker og flere tusen trofaste medarbeidere.

Å utrydde fattigdom og å bekjempe urettferdighet krever innsats på flere plan, også politisk. Det har Kvalbein rett i. Det er viktig at kristne har et samfunnsengasjement og bruker de muligheter som finnes til å påvirke på ulike arenaer og nivåer i samfunnet. Evangeliet har hast, og vi ser gjerne at flere deler vår visjon om «en levende kirke over hele jorden»!