Noe godt å jage etter

Det kristne alternativet til samtidens jag er nemlig ikke å slå seg til ro med tingenes tilstand og la humla suse.

Publisert Sist oppdatert

Hva jager du etter? Spørs­må­let er verdt å re­flek­te­re over ved star­ten av et nytt år.

Ordet jag har på mange måter en ne­ga­tiv klang i krist­ne ører. Det er det gode grun­ner til. Sta­tus­jag, kar­rie­re­jag og penge­jag opp­sum­me­rer mye av det vår sam­tid søker. Ingen av disse «ja­ge­ne» opp­fyl­ler krist­ne idea­ler. De ut­tryk­ker tvert imot en mis­for­nøyd og rast­løs livs­hold­ning. Det drei­er seg om jag etter vind, som om­ta­les i For­kyn­ne­rens bok i Det gamle tes­ta­men­te.

Spon­tant kan det fram­stå som en god kris­ten re­spons å be folk senke skuld­re­ne, ta det med ro og over­late alt til Gud. Dy­pest sett er det jo Gud som har kon­trol­len. Han er all­mek­tig og all­vi­ten­de, og han vil få siste ord. Våre tider er i hans hen­der. Slik er det med alle men­nes­ker. I et evig­hets­per­spek­tiv er ikke liv­e­ne våre mer enn små glimt i uen­de­lig­he­ten. Selv de mest ru­ven­de per­son­lig­he­ter og de mek­tigs­te im­pe­ri­er vil en dag falle. Sam­men­lik­net med den all­mek­ti­ge er vi alle av­mek­ti­ge.

Ja, dette er sant. Men det er langt fra hele sann­he­ten, og kan for­vren­ges til en løgn. Det krist­ne al­ter­na­ti­vet til sam­ti­dens jag er nem­lig ikke å slå seg til ro med tin­ge­nes til­stand og la humla suse både i eget liv og i ver­den rundt oss. I ste­det opp­ford­res vi til å jage etter noe helt annet enn det men­nes­ket na­tur­lig vil dras mot. Etter å ha ad­vart sin med­ar­bei­der Ti­mo­teus mot det vi med mo­der­ne ord kunne kalle sta­tus­jag og penge­jag, viser apos­te­len Pau­lus en bedre ret­ning. «Men du, Guds men­nes­ke, hold deg borte fra alt dette og jag etter rett­fer­dig­het, guds­frykt, tro, kjær­lig­het, ut­hol­den­het og yd­myk­het», skri­ver han.

Disse or­de­ne er en ra­di­kal ut­ford­ring til den som øns­ker å følge Jesus, enten vi lever i 2013 eller 2014 etter Kris­tus. De ut­tryk­ker et mot­kul­tu­relt pro­gram så sterkt og ak­tu­elt at vi blir over­vel­det hvis vi ten­ker etter. Det bør vi li­ke­vel gjøre. I vår tid er det stort behov for men­nes­ker som vil stri­de «tro­ens gode strid og grip(e) det evige liv som du er kalt til», som Pau­lus for­ma­ner i det føl­gen­de. Bare slik kan vi være på rett kurs med livet vårt og danne en kris­ten mot­kul­tur.

I den krist­ne tro er det mange pa­ra­dok­ser. Et av dem er spen­nin­gen mel­lom hvile og kamp i det krist­ne livet. Jesus in­vi­te­rer dem som stre­ver og har tungt og bære, til å komme til ham for å finne hvile. For tro­en­de krist­ne er dette en umis­te­lig trøst som vi sta­dig tren­ger å på­min­nes om. Sam­ti­dig ber han oss om å følge seg. Og det in­ne­bæ­rer nød­ven­dig­vis kamp. Ser vi på hva vi på hva Pau­lus opp­ford­rer oss til å jage etter, blir det ty­de­lig at den tøf­fes­te kam­pen står mot vår egen natur. Den jager ikke av seg selv etter guds­frykt, ut­hol­den­het og yd­myk­het.

Når vi leser for­ma­nin­ge­ne i Det nye tes­ta­men­te, er det verdt å merke seg at evan­ge­li­et er driv­kraf­ten for det krist­ne livet.

Guds ufor­skyld­te kjær­lig­het til oss gjen­nom Jesus Kris­tus da han døde for våre syn­der, er hele grunn­la­get for at vi kan leve et nytt og an­ner­le­des liv.

Ved ut­gan­gen av et år er­kjen­ner alle ær­li­ge krist­ne at vi tren­ger mye nåde for de 365 da­ge­ne som er gått. Slik vil det all­tid være.

Vårt «jag etter rett­ferd, tro­skap, kjær­lig­het og fred», som det heter i 2. Ti­mo­teus­brev, er ufull­kom­ment. Li­ke­vel gjør det en for­skjell om vi jager etter dette eller ikke - også i 2014.

Powered by Labrador CMS