Kommentar
Nok en antisemittisk kronikk i Aftenposten fra romanforfatter
Jostein Gaarders kronikk «Guds utvalgte folk» i Aftenposten i 2006 var et antisemittisk overtramp. Den ferske kronikken fra danske Carsten Jensen om at israelere beundrer nazistene, er også dypt problematisk.
«I to tusen år har vi terpet humanismens pensum, men Israel hører ikke», skrev den feirede forfatteren Jostein Gaarder i en kronikk i Aftenposten 4. august 2006.
Kronikken handlet mest om påståtte overtramp fra staten Israel – en stat som først ble etablert i 1948. Men ved å snakke om at landet i to tusen år har nektet å ta til seg humanistiske idealer, rammet ordene jødene som folk.
Kort sagt var logikken antisemittisk.
Det ble ikke bedre av at Gaarder også hevdet at dagens Israel begrunnet sin politikk ut fra «forestillingen om Guds utvalgte folk». Han skrev:
«Vi ler av dette folkets griller og gråter over dets misgjerninger. Å opptre som Guds utvalgte folk er ikke bare dumt og arrogant, men en forbrytelse mot menneskeheten. Vi kaller det rasisme».
En profetisk roman?
18 år senere slipper Aftenposten til en ny kronikk av en feiret romanforfatter, danske Carsten Jensen. Hans påstand om at Israel driver folkemord i Gaza er ikke enestående – den er blitt jevnlig fremsatt, og diskutert, i snart et år.
Mer oppsiktsvekkende er det at Jensen argumenterer for at dagens jøder i Israel er inspirert av nazistenes brutalitet.
Begrunnelsen? En roman fra 2017!
Jensen viser til det han kaller «en profetisk roman» med den engelske tittelen «The Memory Monster». Forfatteren er israelsk og heter Yishai Sarid.
I romanen, skriver Jensen, konstaterer «en guide for israelske skoleklasser og unge soldater på besøk i de tyske dødsleirene i Polen» at de unge israelerne viser en «stadig mer åpenlys beundring for de tyskerne som sto bak holocaust».
Begrunnelsen er at disse tyskerne er «i stand til å drepe uten barmhjertighet».
Jødene som beundrer nazistene
Jeg tror ikke mange norske aviser ville akseptert at en omstridt påstand ble begrunnet ved å henvise til en roman. Men det gjør altså Aftenposten i dette tilfellet – en avis som i 2019, med god grunn, tok et oppgjør med egen antisemittisme under krigen.
Faktum er at Carsten Jensen bruker som sannhet romanens påstand om hvordan unge israelere – og det er neppe til å komme forbi at disse er jøder – beundrer nazistene. Etter flere fyldige avsnitt om nevnte roman skriver Jensen:
«Det er den tankegangen vi ser utfolde seg i Gaza i dag. Det er ikke bare Benjamin Netanyahu og den ytterste israelske høyrefløyen som representer den. Den stikker, som Yishai Sarid viser i sin modige roman, langt dypere i den israelske mentaliteten».
Er budskapet at jødene har utviklet en mentalitet som er særlig brutal? I så fall står vi overfor ren antisemittisme.
Ikke lenger i tvil
Carsten Jensens kronikk er omfattende. Hovedbudskapet om han ikke lenger er i tvil om det israelske angrepet på Gaza må kalles et folkemord.
I den forbindelse viser han til en artikkel i den britiske avisen The Guardian 13. august av den israelske historikeren og folkemordeksperten Omer Bartov. Bartov skriver om et nylig besøk i Israel og forteller at han er «dypt opprørt» over det han har sett.
Artikkelen er sterk lesning og bør ikke avfeies. Selv om lidelsene i Gaza er helt grufulle, synes jeg det er vanskelig å forstå at Israel faktisk står bak et folkemord.
Dessuten bommer Jensen grovt når han kaller Israel for «et såkalt demokrati» og retorisk spør om det er greit at landet forsvarer seg «med en vilkårlig utryddelse av en hel sivilbefolkning».
Er det noe vi tydelig ser, så er det at Israels krigføring ikke er vilkårlig. Angrepene rettes mot militære mål. Det er mer enn kan sies om angrepene fra Hamas 7. oktober (og etterpå).
Angriper militære mål
Mitt poeng er ikke å forsvare alle valg som Israel har tatt i det som etter hvert er blitt en krig på flere fronter – mot blant annet Hamas, Hizbolalh og Iran.
Det er da også rikelig med internt debatt innad i Israel om aspekter ved landets krigføring. Nettopp derfor er det dypt problematisk at Carsten Jensen forsøker å forklare Israels krigføring med befolkningens «mentalitet».
Slik viderebringer han en antisemittisk tankegang ved «å holde jøder kollektivt ansvarlig for staten Israels handlinger».
Det er også overraskende at Jensen avfeier at hatet mot Israel kan sees som «et symptom på et evig jødehat». Hans forklaring er at det er «en reaksjon på undertrykkelse og fordrivelse».
Men angrepet 7. oktober ble altså begrunnet med et ønske om å «ødelegge staten Israel og etablere en ny stat styrt av Hamas». Hva slags mentalitet vitner det om?
Bare en misforståelse?
Etter Jostein Gaarders kronikk i 2006 ble debatten voldsom. Han fikk mye støtte – men også rikelig med kritikk.
Gaarder beklaget etter hvert noen formuleringer – som at han kalte de ti bud for «morsomme stentavler» – men brukte mest tid og krefter på å klage over at han ble misforstått. Han presiserte også at han ikke mente «at jødisk tenkning og praksis har vært noe mindre humanistisk enn den vi finner i kristen eller muslimsk historie.»
Det er å håpe at Carsten Jensen, gjerne også Aftenposten, også vil innse at det rett og slett er et overtramp å bruke en ren fiksjon – en roman – som begrunnelse for at Israels jøder ligner på nazistene.
Det siste faller inn under en anerkjent definisjon på antisemittisme.