Nominasjonskomiteens navne(mis)bruk

Interesseforeningen for nominasjonskomiteenes lister bruker navnet ‘Menighetenes fellesliste’ som overskrift på sin hjemmeside. Dette er i strid med bestemmelser i valgreglene.

Jeg tok saken opp med Interesseforeningen, men man var ikke villig til å justere hjemmesiden. Da fremmet jeg dette som en sak for Kirkerådet, der den ble behandlet av arbeidsutvalget, på grunnlag av en saksfremstilling hvor det ble vist til klagereglene i forskriftene om valg.

Denne tilnærmingsmåten innebar at dersom jeg hadde fått medhold, kunne angjeldende nettside ikke vises i Oslo bispedømme, men kunne vises i landet for øvrig! Dette vitnet om en vindskjev tilnærming fra Kirkerådets side, og jeg ba om ny behandling, slik at navnespørsmålet kan bli avklart i god tid før neste valg.

De konservative listene vant ikke kirkevalget

Jeg fremmet to momenter. For det første fremholdt jeg at det finnes bestemmelser om navn på de såkalte nomineringsgruppene (forskriftens § 6-3), hvor det fremgår at Kirkerådet kan nekte et gitt navn.

Da må Kirkerådet også kunne nekte Nominasjonskomiteens lister å bruke et navn som til overmål strider mot et vedtak i Kirkemøtet om hvilken benevnelse disse listene skal ha.

Dette vedtaket, som var mitt andre moment, resulterte i sin tid i følgende bestemmelse i forskriften: «Listen fra nominasjonskomiteen skal benytte betegnelsen «Nominasjonskomiteens liste.» Verken bestemmelsen, eller hvordan den kom til, var berørt i kirkerådets saksforelegg da de behandlet min henvendelse.

Foranledningen for regelen var at Interesseforeningen i sin tid foreslo listen skulle hete 'Menighetenes fellesliste. Nominasjonskomiteens liste’. Det fikk altså ikke tilslutning. Etter min oppfatning kan ikke Interesseforeningen benytte en benevnelse som ligger så nær en de tidligere har foreslått, og som er blitt avvist av Kirkemøtet.

Kirkerådets administrasjon har ikke etterkommet min anmodning om ny behandling, med en begrunnelse som utelukkende omhandler valgtekniske momenter; og berører ikke mine to momenter.

Kirkevalget: Om å spare på skillingen og la velgerne gå

Da er tiden inne for at saken får en kirkepolitisk behandling. Interesseforeningen har selvfølgelig et motiv: De har ønsket, og ønsker fortsatt, et navn, eller en tilleggs-benevnelse, som vil kunne gi dem flere stemmer enn det litt kjedelige ‘Nominasjonskomiteens liste’ (NK).

Dette er ikke et nytt ønske: Ved valget i 2015 fikk NK aksept for at de i Borg og Hamar kunne bruke navnet ‘Mangfoldig folkekirke’ – for øvrig lenge etter at valgkampen var i gang. Dette var vel bakgrunnen for at Kirkemøtet gikk til det litt påfallende steg å innta korrekt navn i forskriften om valget.

Ser man bort fra formaliteter, er problemet med navnet ‘Menighetenes fellesliste’ at det kan oppfattes som å signalisere at de øvrige listene ikke består av kandidater fra menighetene. Dette er ikke så søkt som det høres ut – det er dokumentert at velgerne har svært liten innsikt i bispedømmerådsvalget, som også er valg til kirkemøtet.

Kirkevalg: Deltakelse, tidspunkt og alternative lister

Derfor bør Bønnelista, Frimodig kirke og Åpen folkekirke nå engasjere seg saken, med sikte på at NK i alle sammenhenger benytter det navnet som Kirkemøtet har fastlagt.

Det enkleste ville imidlertid være at Interesseforeningen besinner seg. Det er ikke et helt håpløst håp; jeg har registrert at noen NK-ere ikke er helt komfortable med navne (mis) bruken.