Nord-Koreas leder kunne gitt folket mat. Han velger raketter i stedet.

Samtidig som Nord-Korea har gjennomført en rekke prøveoppskytninger, blir det slått alarm om alvorlig matmangel i det lukkede landet.

18. februar avfyrte regimet et ballistisk langdistansemissil, og to dager senere fyrte de av ytterligere to kortdistansemissiler. Torsdag kveld skjøt de så opp fire strategiske krysserraketter i en test, melder NTB.

Vår egen regjering er blant dem som fordømmer oppskytningene på det sterkeste. «Nord-Koreas oppskytinger bryter med flere sikkerhetsrådsresolusjoner og truer regional og internasjonal sikkerhet», sa utenriksminister Anniken Huitfeldt i forrige uke.

Nord-Koreas øverste leder Kim Jong-un spiller et farlig spill med verdensfreden som innsats. Men de som akkurat nå betaler den høyeste prisen, er regimets egne innbyggere. Enda en gang kommer det meldinger om at der er mennesker i Nord-Korea som har så lite mat, at de risikerer å dø av sult.

Bak seg har nordkoreanerne tre ekstremt krevende år der grensen til Kina har vært tilnærmet hermetisk lukket på grunn av pandemien. At regimet mente det var nødvendig å være forsiktig, er forståelig. Landets dårlig utbygde helsevesen kunne neppe taklet en pandemi.

Nedstengningen fikk imidlertid store konsekvenser for matforsyningen. Etter at det nasjonale rasjoneringssystemet brøt sammen på 1990-tallet, har nemlig den private grensehandelen vært et viktig supplement for nordkoreanerne.

«Trolig ble flere mennesker rammet av sult og sykdom på grunn av nedstengningen, enn av pandemien», sa Asia-forsker Stein Tønnesson til Dagen.

Også nødhjelp har stoppet opp. Torben Bjørke-Henriksen i Røde Kors bekrefter at det har vært umulig for organisasjonen å få hjelp inn i landet under koronanedstengningen. Kun FN har klart å få inn noen få leveranser.

I tillegg har også internasjonale sanksjoner, oversvømmelser og tyfoner bidratt til matmangel.

Nå ser man stadig flere tegn på at en alvorlig matkrise er i ferd med å utvikle seg. Den sørkoreanske avisa Dona Ilbo melder at Nord-Korea har kuttet i rasjonene til militæret, et sikkert tegn på at situasjonen er prekær.

At matkrisen er verre enn på lenge blir også bekreftet av den USA-baserte gruppen 38 North. De hevder matmangelen ikke har vært verre siden hungersnøden på 1990-tallet, melder Reuters. Den gangen døde hundretusener av nordkoreanere av sult.

Alvoret understrekes av nyheten om at rundt 700 innsatte er døde i tre fengsler på den nordkoreanske landsbygden og i byen Kaechon som følge av matmangel og sykdommer i løpet av de siste to årene. Dette ble meldt av det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap forrige uke.

Som svar på rapporten om de 700 døde, advarte regimet i Nord-Korea mot utenlandsk nødhjelp for å demme opp for matmangel. Partiavisen Rodong Sinmun sammenlignet det å være avhengig av hjelp fra utlandet med å si ja takk til forgiftet godteri. Regimet foretrekker altså at folk dør av sult.

Kim Jong-un og hans regime kunne valgt annerledes. Han kunne tillatt mer handel med utlandet, så folk kunne skaffet mat selv. Og han kunne ikke minst valgt å bruke statens ressurser på å brødfø folket. I stedet velger han å bruke enorme summer på opprustning.

Nord-Koreas øverste leder innledet 2023 med å erklære at han vil styrke forsvaret ytterligere og satse stort på produksjon av atomvåpen. Nå øker frykten for at Nord-Korea kan komme til å gjennomføre en ny atomprøvesprengning. Sist de gjorde dette, i et fjell nær Kina, var eksplosjonen så kraftig at det nesten endte med katastrofe.

Kim Jong-un kommer neppe gi opp sitt destruktive atomvåpenprogram med det første. Alt tyder på at han ser det som sitt sterkeste kort for å holde på makten for seg og familiedynastiet. Han kunne gitt folket mat, frihet og utvikling. Han foretrekker å gi dem raketter, for å beskytte seg selv.