Norden inn i NATO
Vi mener det påligger oss som allerede er medlemmer et særlig ansvar for å arbeide for at våre nordiske broderfolk skal kunne få en plass i det nordatlantiske forsvarsfellesskapet dersom de ønsker det.
I Norden står vi sammen om mye. Våre fem land fremstår i dag som rike velferdssamfunn med små sosiale forskjeller og et lavt konfliktnivå.
Men hvordan vi skal forsvare det som for mange mennesker andre steder i verden betoner seg som idealsamfunnene vi har bygd opp, er vi ikke enige om. Forsvarspolitikken skiller ellers gode nordiske naboer. Tre av oss er NATO-medlemmer, mens Sverige og Finland har valgt å stå utenfor den vestlige forsvarsalliansen.
Svensker og finner har gjennom størstedelen av etterkrigstiden støttet opp om den nøytralitetslinjen som nasjonene deres har fulgt. Men dette bildet er i rask endring.
I Sverige viser meningsmålinger at antallet NATO-tilhengere øker. Mange er sterkt bekymret for den svenske forsvarsevnen. Da russiske fly i påsken i fjor trente på et overraskelsesangrep mot Sverige, klarte ikke svenskene å få egne fly i luften. Det gjorde derimot NATO.
Ubåtjakten i Stockholms skjærgård viser at de russiske grensekrenkelsene sannsynligvis ikke foregår bare i luftrommet, men også under vann. Det skal bli interessant å se hvordan de siste dagenes dramatikk påvirker svensk NATO-debatt.
LES OGSÅ: Stoltenberg starter NATO-jobben
I Finland har NATO-medlemskap av historiske og geografiske grunner sett enda fjernere ut enn i Sverige. Den finske ettergivelsespolitikken overfor den en gang så truende naboen Sovjetunionen, var så spesiell at den gav opphav til et eget substantiv. Finlandisering.
Men i sommer fikk Finland for første gang en svoren NATO-tilhenger som statsminister, Alexander Stubb fra det konservative Samlingspartiet.
Etter den russiske aggresjonen i Ukraina de siste månedene fremstår NATO-medlemskap enda mer enn før som et knapphetsgode for de få. De sikkerhetsgarantiene som NATO gir sine medlemmer er uvurderlige for små nasjoner som alene ville vært forsvarsløse mot den russiske overmakten i en krigs- eller krisesituasjon.
De baltiske og østeuropeiske nasjonene priser seg lykkelige for at de allerede er medlemmer. Hvis medlemskapsprosessen hadde startet nå, er det ikke sikkert det hadde gått så smertefritt å komme inn i forsvarsalliansen. Bare spør Ukraina. De vil gjerne bli medlemmer, men slipper ikke inn. Slik situasjonen er nå, ville de realpolitiske kostnadene og skadevirkningene som hadde oppstått i forholdet til Russland rett og slett blitt for store.
LES OGSÅ: Britene vil bidra med 3.500 soldater til ny NATO-styrke
Men for Sverige og Finland er situasjonen forhåpentligvis annerledes. De må selvfølgelig foreta sine egne forsvars- og sikkerhetspolitiske vurderinger. Men hvis de kommer til at et NATO-medlemskap vil være tjenlig for dem, så bør de være hjertelig velkommen.
Vi mener det påligger oss som allerede er medlemmer et særlig ansvar for å arbeide for at våre nordiske broderfolk skal kunne få en plass i det nordatlantiske forsvarsfellesskapet dersom de ønsker det.
Det er her de hører hjemme.