Debatt
Norge har tidenes mest naive utenriksminister
Utenriksminister Anniken Huitfeldt uttrykker skuffelse over krigførende parter i Sudan som ikke overholder våpenhvile, og skuffelse over Taliban i Afghanistan som allikevel ikke tillater jenter og kvinner å ta utdannelse.
For alle andre, som ikke lider av samme grenseløse naivitet som dagens utenriksminister, er ingenting av dette overraskende. Og derfor heller ikke skuffende.
Både i Sudan og i Afghanistan har Norge vært tungt inne med diplomater og penger, og ingenting hjelper. Den erfarne amerikanske senatoren Lindsey Graham, uttalte i 2022 nettopp om Huitfeldts tanker rundt Taliban, at det var noe av det mest naive han noensinne hadde hørt. Det har han helt rett i.
Norge har tidenes mest naive utenriksminister, og det sier mye når vi husker at Kjell Magne Bondevik også har vært utenriksminister, og at Erik Solheim har vært utviklingsminister.
Norsk utenrikspolitikk er dessverre preget av nettopp naivitet, og har vært det i tiår. Ingenting av vår bistandspolitikk virker, og våre fredsbestrebelser faller i fisk. Norske skattepenger finansierer til dels diktatorer og terrorister, og renner til dels bokstavelig talt ut i sanden i meningsløse bistandsprosjekter.
Sitat fra NRK:
«Norge har brukt mange milliarder kroner på å skape demokrati og utvikling i Somalia. Nå sier Utenriksdepartementets tidligere toppsjef i Somalia ifra. – Hva har vi fått til? Ingenting.
Jens Mjaugedal var Utenriksdepartementets spesialutsending til Somalia. Han er sterkt kritisk til effekten av milliardene Norge har brukt i landet. Jens Mjaugedal har hatt toppstillinger i flere bistandsorganisasjoner. Fra 2012 til 2017 var han Utenriksdepartementets spesialutsending til Somalia.
Og når han ser tilbake på karrieren i det han kaller bistandssirkuset, er oppsummeringa like kort som den er brutal: – Gøy, men bortkastet. Bistand virker ikke.»
Fremskrittspartiet har i en årrekke sagt det samme, uten å bli lyttet til. Dagens og fortidens utenriks- og bistandspolitikk har spilt fallitt, styrt og administrert av virkelighetsfjerne og naive politikere.
Norsk utenrikspolitikks fremste oppgave er å sikre norske interesser. Dette må gjøres ved å gripe de positive mulighetene økt internasjonal samhandling gir og verne effektivt mot de truslene den fører med seg. Norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Det er likevel viktig å ivareta norsk demokratisk kontroll og ikke avgi suverenitet til å avgjøre viktige politiske spørsmål til andre land, organisasjoner, og internasjonale domstoler.
Bistandsbudsjettet må reduseres kraftig. Bistanden til nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner, samt den humanitære hjelpen til flyktninger i nærområder til krig og konflikt, kan økes.
Bistandsbudsjettet må også benyttes til å ivareta norske interesser mer direkte, herunder å få returavtaler med land som er opprinnelsesland for asylsøkere og avtaler med potensielle trygge tredjeland for å ivareta asylsøkere og flyktninger.