Norge inngår kompromiss med Israels fiender

Lørdag passerte en «ikke bindende» FN-resolusjon som krever en umiddelbar humanitær våpenhvile i Gaza. Isolert sett er det all grunn til å ønske slutt på tragedien med død, lidelse og ødeleggelse som utspiller seg der. Ingen med menneskeligheten i behold kan se disse dagers scener fra området uten ubehag og medfølelse.

Samtidig må situasjonen forstås i sammenheng med det makabre, inhumane og rystende terrorangrepet som Hamas rettet mot Israel 7. oktober. Det bekreftet til fulle at terrororganisasjonen mener alvor når de truer Israels land og folk med utslettelse.

VGs sindige og reflekterte politiske redaktør Hanne Skarveit er blant dem har hatt vilje og mage til å se klipp fra grusomhetene. «Ondskap finnes. Mennesket er i stand til å utføre handlinger som egentlig ikke kan beskrives», oppsummerer Skarveit.

Flere av terroristene hadde nemlig på seg kroppskameraer for å dokumentere hva de gjorde. En av dem ringte stolt til foreldrene for å fortelle at han hadde drept ti jøder med sine egne hender. Og han delte bilder av den han tydeligvis oppfattet som en bragd. Israelske myndigheter har klippet sammen noen sekvenser som ble vist i Tel Aviv i forrige uke. Men de vil ikke kringkaste bestialiteten fritt. De frykter det vil hjelpe Hamas med å spre frykt.

Av nettopp samme grunn er den nevnte FN-resolusjonen så problematisk. Den nevner ikke verken terrorangrepet til Hamas som kostet over 1400 mennesker livet eller de over 200 gislene som terrororganisasjonen fortsatt holder. Israel frykter, med god grunn, at en en våpenhvile nå vil bli en seier for organisasjonen.

Kynismen i denne organisasjonen kommer også til uttrykk overfor befolkningen de styrer over. Før helgen skrev New York Times at Hamas har brukt årevis på å samle opp drivstoff, mat og medisiner som de holder skjult i det enorme nettverket av tunneler de har gravd ut under bakken.

– Hamas-bevegelsne bryr seg bare om Hamas-bevegelsen, sier den egyptiske analytikeren Samir Ghattas til avisen.

– Befolkningen i Gaza betyr absolutt ingenting for Hamas, legger han til.

Canada foreslo et tillegg som fordømte Hamas. Heldigvis støttet Norge dette, men det fikk ikke flertall. Da valgte blant annet Sverige, Danmark og Finland å trekke støtten til resolusjonen.

Utenriksminister Barth Eide påpeker overfor VG at også land som Frankrike og Spania stemte for resolusjonen. Og det stemmer. Men det samme gjelder land som Russland, Kina, Nord-Korea og Iran. Jo mer fiendtlig innstilt et land er mot Israel, jo sikrere kan man være på at de er å finne på listen.

Da bør en norsk utenriksminister spørre seg hvor balansert resolusjonen er.

Israel har reagert svært sterkt på resolusjonen. Etter avstemningen fredag kalte landets FN-ambassadør Gilad Erdan dette for en «mørk dag for FN og menneskeheten».

Norge vil gjerne være en fredsnasjon. Den hensikten er god, selv om resultatene må kunne sies å ha vært variable, ikke minst i Midtøsten. Men skal Norge faktisk spille en konstruktiv rolle, må man ikke være villig til å fire en tomme overfor terrororganisasjoner som Hamas. Det vil bare skape enda mer nød og elendighet, ikke bare for israelere, men også palestinere. Hamas er en ulykke både for sitt eget folk og regionen.

Terrororganisasjonen og deres medløpere kan være fornøyde med FN-resolusjonen. Det burde ikke Norge ha bidratt til.