Debatt
Norge trenger et troverdig parti for kristne velgere
I lys av kommende kommunevalg blir behovet større og større; Norge trenger et troverdig parti for kristne velgere. Kristne, som jo har Bibelen som fundament for sin virkelighetsforståelse, burde og skulle hatt et parti som de kunne stemme på uten å få dårlig samvittighet. For Gud ser også det som skjer inne i valgavlukkene.
Norge trenger et parti som åpent og tydelig i alle sammenhenger og ved alle anledninger hevder de ti Guds bud som norm og ideal på hvordan man ønsker landets lovverk. Og som ikke lar andre perspektiver i det politiske landskap bli så store og viktige, eller så distraherende eller avledende i forhold til f.eks. menneskets ukrenkelighet og ekteskapets posisjon, altså det 5. og 6. bud, at de skygger for og tar oppmerksomheten bort fra dette.
Annonse
I dag er vi nettopp i den situasjon at de to partiene vi har som ut fra navn eller partiprogram smykker seg med kristennavnet og / eller kristenarven i sitt program, begge faller inn under overnevnte betraktninger. Derfor er mange kristne velgere frustrerte og tenker sterkt i retning av hjemmesitterpartiet. La oss ta situasjonen helt konkret:
KrF hadde kirkeministeren i 1983 til 1986, det var Kjell Magne Bondevik. I den perioden mistet de tre abortprotesterende prester Knutsen, Kørner og Nessa kappe og krage. Siden denne saken egentlig gjelder menneskelivets ukrenkelighet, så hadde det vel vært mer naturlig at ministeren hadde forlatt sin plass i regjeringa.
Da hadde man tatt det 5. bud alvorlig og latt sakens alvor spre seg i folket. Finnes det noe som er viktigere for et parti som smykker seg med kristendommens ti bud i sitt program, enn å protestere tydelig og handlekraftig mot et lovverk som legaliserte avliving av flere titalls fostre hver deg.
Den gang hadde partiet en gyllen anledning til å synliggjøre dagens grufulle abort-praksis på norske sykehus. Dette er noe for den tidligere ministeren og for partiet å ha på sin CV.
Da nevnte parti for noen år siden hadde landsmøte i Trondhjem, sendte de på lørdagskvelden sine unge delegater ut på byen med utdeling av gratis preventiver.
Budskapet man her legaliserte ut til folket, samsvarer i hvert fall ikke med det 6. bud.
Det gir derimot aksept for normoppløsning.
Eller skal vi ta med noen dagsaktuelle saker: Kjell Skartveit beskriver på en utmerket måte i leserinnlegg i Dagen 4/8 i år hvordan KrF`s nestleder taler med to tunger. Ulstein roser sitt parti for ofte å stå alene når motforestillinger ang flytende kjønnsidentitet drøftes, men nevner ikke at KrF helt siden diskrimineringsloven ble endret i 2013, en endring de stemte for, har støttet ideen om en flytende kjønnsidentitet og muligheten for å være født i feil kropp.
Annonse
Eller vi kunne nevnte partiets ledere på landsplan sin tydelige vilje til å fylle sin plass i pridetog i hovedstaden.
I min nabokommune, Sandefjord, oppstår en pussig situasjon som er en følge av dette, men som forvirrer mange. Når kommunen går ut med opplysninger om kommende pridearrangement i byen sin, kommer 1. kandidaten på valglista for KrF med en flott artikkel i lokalavisa, hvor han beskriver det bibelske kjønnsrollemønster slik kristne alltid har forstått Bibelen.
I neste utgave av avisa kommer 2. kandidat på samme parti med et innlegg, hvor hun tilkjennegir at hun ikke deler 1. kandidaten sitt ståsted og engasjement i denne sak, og sier at hun kommer til å delta i byens og kirkens pridearrangement. På sistnevnte holdt hun innlegg og viste til at denne sak egentlig bare viste partiets mangfold og meningsbredde. Ikke rart at mange som hører hjemme på denne side i det politiske landskap, blir forvirret.
Ut fra den historiske tilslutning dette parti har hatt i den aktuelle kommune, så vil en stemme på partiet være et bidrag til å løfte fram pride-ideologien i politikken. Man snakker om å bite seg selv i halen.
Men partiet Konservativt da, er ikke det et parti for en kristen som leter etter tydelighet i de viktige sakene?
Jo, det skal de ha, både når det gjelder saker rundt kjønnsideologi og abort så er de tydelige og klare. Det koster for et parti og en gruppering å ta slike klare standpunkt i det normoppløsende samfunn vi lever i idag.
Desto mer forvirring skaper det da når partiets leder hevder utenrikspolitiske standpunkter som for mange av oss berører kjernesaker som demokrati, diktatur, beskytte den svake part i en konflikt, ytringsfrihet, og ikke minst Natos rolle i verdenssamfunnet, og det midt i en tid hvor spenningen i Europa ifølge analytikere ikke har vært høyere siden 2. verdenskrig og hvor den ene part stadig offentlig leker med ord som atombomber osv.
I de siste månedene har vi tydelig sett hvordan den angripende part har sivile institusjoner som mål for sine angrep, mens den part som ble angrepet søker militære mål. Den som vil lese seg opp på Konservativt sin merkelige og foruroligende holdning til denne konflikt, bør lese leserinnleggene som har vært mellom E. Selle og G. Tønnessen i Dagen det siste år.
Annonse
Etter mitt syn har Tønnessens argumentasjon tydelig vist alvoret i Selles lefling med å forstå den russiske tankegang osv.
Konservativt burde aldri ha latt slike synspunkter komme fram.
Dette viser hvordan det blir når man kjører fram forstyrrende saker som svekker alvoret på de områder man virkelig burde ha fokus. Og har man så liten forståelse for prioritering av hvilke saker som bør skyves fram på den offentlige arena på vegne av et lite verdiparti, da skaper ikke dette noen tillit hos de fleste aktuelle velgere.
Partiets nestleder T. Moltu, hadde et innlegg ved siste årsskifte i Dagen, hvor han skrev at når det gjaldt krigen i Ukraina hadde partiet, som riktignok fordømte invasjonen, tatt en mer nyansert tilnærming enn demagoger som var likegyldige til krigens kostnader. Partiet mente at Norge og Nato burde søke en fredelig løsning. Han fikk 10/1-23 tre spørsmål av H. H. Brix i Dagens spalter.
1) Hvem er demagogene som er likegyldige til krigens kostnader?
2) Hva menes med en mer nyansert tilnærming?
3) Hvordan bør Norge og Nato i praksis søke en fredelig løsning? Intet svar er publisert.
I en slik historisk svært viktig sak, hvor partiet går ut med standpunkter som rokker ved frihetsforståelsen i vår verdensdel så burde mildt sagt Moltu svare. Han er også blitt varslet privat gjennom SMS om spørsmålene som er stilt han. Intet svar. Men det er også et svar. Dermed, utenrikspolitisk er partiet ikke til å stole på lenger.
Annonse
I tillegg bærer partiet på en ukultur når det gjelder omtale av meningsmotstandere. Ingen parti tjener i lengden på å markere avstand til meningsmotstandere ved latterliggjøring eller sjikanerende ord og uttrykk.
Et lite parti som skal opparbeide tillit ute i folket, må være særdeles omhyggelig med bruk av ord og enda mer behandlingen av grupperinger som oppstår.
Partiets håndtering av organisatoriske utfordringer er ikke tillitsvekkende. Og hvordan kan man påberope seg å ha mål av å være med i styringen av et helt land, når man ikke på en forbilledlig måte kan håndtere et lite parti på ca 2500 medlemmer?
Ser at det i Dagen i et leserinnlegg 16/8 angående denne sak blir hevdet at demokratiske prosesser i et parti ikke alltid er så enkle. Så eksemplifiseres dette til Ap hvor det er blitt sagt mange ganger at partikulturen ikke er å sammenligne med en søndagskole. Men da må jeg virkelig spørre, er Aps partikultur et forbilledlig eksempel for Konservativt. Trodde heller det var til skrekk og advarsel. Henviser til boka om Jagland.
Mange forhold kunne vært nevnt i tillegg til dette. Jeg lar det ligge.
Men mitt anliggende er alle dem som skal gå til stemmeurnene denne høsten. Vi mangler et parti som står for de grunnleggende bibelske kjensgjerninger i sin virkelighetsforståelse, i partiprogrammet, men også i praktisk stemmeavgivelse på alle de forskjellige politiske nivå hvor partiet er representert. Videre må partiet ha en ledelse og organisasjon som frimodig fronter krevende saker i et land i mørke, samtidig som det i konflikter og grupperingsdannelser viser og handler etter en dyptpløyene demokratisk forståelse.
Etter mitt skjønn har de to partier som er aktuelle i dette innlegg, ikke tillitsvekkende historikk å vise til på disse områder. Våkne velgere får ikke tillit. Det hjelper ikke hvor mye man i offentlige partimøter snakker varmt om Israel, alvoret i abortlovgivningen og pride-ideologiens nedbrytende effekt på nasjonen, når folket etter avstemning i vår nasjonalforsamling får høre at partiet stemte stikk motsatt enn det de sa i sine vakre valgtaler.
Det hjelper heller ikke når alvorlige utenrikspolitiske synspunkter som skaper uro og engstelse i manges hjerter blir båret fram av partiledelsen. Det har vært frustrerende å lese Selles holdning og analyse av Nato og Stoltenberg og hele krigssituasjonen som nå pågår i Europa.
Annonse
Jeg vet mange kjenner det slik.
Derfor er det på sikt intet nederlag ved dette valg om de to partiene det er fokusert på, gjør et dårlig valg. Det kan derimot være med å synliggjøre behovet og berede grunnen og oppstarten og for et troverdig kristent parti. Godt valg.
