Norge, verdens gjerrigste land?

Jeg blir så adrenalinsint!

Norge har aldri tjent mer på olje, gass og strøm, men likevel vil regjeringen ta penger fra verdens aller fattigste og bruke dem i Norge, og med det gjøre seg selv til den største mottakeren av norsk bistand.

Det er uhørt! Det er forkastelig! Det er pinlig! Og det beviser det Mercy Ships både har funnet tallbevis på og har argumentert for tidligere i år:

Det er ikke de rikeste som gir mest. Dette gjelder åpenbart også på nasjonalt nivå.

Den norske regjeringen regnet med å få 277 milliarder kroner i inntekter fra salg av olje og gass i år. Men inntektene kan ifølge nye anslag bli seks ganger så høye: 1.750 milliarder kroner (ref. Dagens Næringsliv). I tillegg tjener staten 24 milliarder ekstra på den dyre strømmen.

Advarer mot å ta fra verdens fattige

Midt i historiens villeste inntektsfest velger regjeringen å kutte i bistanden med 2,9 milliarder. Og som ikke det er absurd nok, skal det brukes 12,9 prosent av det som er igjen i Norge.

Hvem har ikke hørt historier fra nordmenn som kommer hjem fra land langt sør for Norge, om hvor rause og gjestfrie folk er? «De eide nesten ingenting, men slaktet geiten sin og lagde den festen for oss!»

Det er så mange eksempler på at raushet er omvendt proporsjonalt med rikdom. Det er mange land som gjør enormt mye mer for Ukraina enn Norge på tross av at de har langt mindre budsjetter å rutte med.

– Hjelp Ukraina utenom bistandsbudsjettet

Derfor opprører det meg så dypt inn i sjela at vi i Norge, med den kunnskapen og de ressursene vi har, ikke velger å handle bedre og å se ut over våre egne landegrenser.

Vi som sitter på den aller grønneste gren med sølvskje i munnen og milliarder som fosser inn, bør gå foran med et godt eksempel, framfor å legitimere at eventuelle andre land skulle velge å gjøre samme type grep som igjen vil bidra til at landene i behov av bistand rammes ytterligere.

Kirkens Nødhjelp: Uetisk å dekke flyktningutgifter med bistandsmidler

Når vi samtidig vet at mange bistandsorganisasjoner mottar mindre støtte til arbeid rundt om i verden, fordi så mange naturligvis velger å omprioritere sin givertjeneste til støtte for Ukraina, blir det dobbelt så ille at staten også kutter grovt i bistandsbudsjettet.

Når århundrets største konflikt rammer på tampen av en pandemi, burde regjeringen steppe opp og erkjenne at i en tid som denne har Norge et særskilt ansvar for å forvalte disse inntektene til det beste for dem som lider mest og bærer de tyngste konsekvensene. Men det gjør de ikke. De velger å vende ryggen til verdens fattigste.

Nå fremstår Støre som en omvendt Robin Hood