Norges Kristne Råd om Klepp-saken: Når man slett ikke vil lytte

I snart ett og et halvt år har Norges Kristne Råd fulgt Klepp-saken tett. Vi har bistått menigheter og organisasjoner og vært i dialog med flere lokale politikere.

I desember 2021 vedtok kommunestyret i Klepp nye retningslinjer for tildeling av kulturstøtte. De nye reglene krever at alle medlemmer til søkerorganisasjonen må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Fem søkere fikk i fjor avslag på søknaden, og klaget på avslaget med begrunnelse i religionsfriheten og § 9 i likestillings- og diskrimineringsloven som sier at forskjellsbehandling i visse tilfeller kan være lovlig.

Seks kommunepolitikere krevde lovlighetskontroll av vedtaket. Statsforvalterens svar leste vi med interesse.

Jo, selve vedtaket er lovlig fattet etter kommuneloven, men så bruker Statsforvalteren, med henvisning til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FN-konvensjonen om sivile rettigheter og likestillings- og diskrimineringsloven, tre sider på å forberede kommunen på hva anvendelsen av vedtaket kan komme til å bety for organisasjoner, som i lys av religionsfriheten og likestilling- og diskrimineringslovens § 9 gjør en lovlig forskjellsbehandling, og som dermed ikke er i strid med prinsippet om diskriminering.

Religionsfriheten er ifølge de internasjonale overvåkingsorganene også forstått som en rett for religiøse organisasjoner og trossamfunn til å stille religiøst begrunnede livsstils- eller andre kvalifikasjonskrav til dem som er valgbare til verv og posisjoner i organisasjonen. Dette innebærer også en rett til å legge det moralsyn man har i f.eks. samlivsspørsmål til grunn for vurderinger av hvem som er valgbare til verv i organisasjonen.

Siden dette er en rett man etter EMK har, er det ikke anledning til å utelukke fra tilskuddsordninger på samme grunnlag.

Det samme forsøkte både Likestillings- og diskrimineringsombudet, kommunedirektøren og Norges Kristne Råd å nå igjennom med før saken første gang ble behandlet. Men slik ingen av instansene den gang ble lyttet til, valgte altså formannskapet, kommunestyret og ankeutvalget i Klepp å se bort fra hva Statsforvalteren skriver om anvendelsen av retningslinjene.

Norges Kristne Råd har hele tiden ment at slik regelverket for kulturstøtte er formulert, vil det være grunnlag for å bestride disse rettslig. Enkeltmennesker som er medlemmer av eller deltakere i virksomhet drevet av en religiøs organisasjon, vil komme dårligere ut og gis svakere rammebetingelser enn andre pga. religiøs overbevisning.

Vi har også vist til hvordan trossamfunnet eller organisasjonen som gruppe også kan vise til det diskrimineringsvernet de har etter EMK art. 14.

Som gruppe eller organisasjon kan de prøve saken for domstolen jf. EMK art. 34: «Domstolen kan motta klager fra enhver person, ikke-statlig organisasjon eller gruppe av enkeltpersoner som hevder å ha vært utsatt for en overtredelse av de rettigheter som er fastsatt i Konvensjonen …»

I Statsforvalterens svar til Klepp kommune skriver han bl.a. «Selv om ikke vedtakelsen og retningslinjene innholdsmessig i seg selv er ulovlig, kan punkt 2.2.2.f. etter sin ordlyd isolert by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes.»

Dette har altså kommunestyret i Klepp valgt å se helt bort fra.

Rogaland fylkeskommune vurderte også å endre sine retningslinjer, men valgte å videreføre gjeldende regelverk. I saksframlegget henviser fylkesdirektøren til statsforvalteren sin lovlighetskontroll og skriver:

Kristne mener Klepp-vedtak strider mot menneskerettene. Nå svarer kommunen

«Fylkesdirektøren vurderer at statsforvaltaren sine konklusjonar har stor overføringsverdi til Rogaland fylkeskommune si tilskotsordning for regionale frivillige organisasjonar. Med det som utgangspunkt, tilrår fylkesdirektøren å halde på gjeldande retningslinjer for å unngå at utvalet må bryte desse for å oppfylle krava i likestillingslova.»

Da jeg i januar besøkte Klepp og møtte menighets- og organisasjonsledere samt flere politikere fra Klepp kommune, kom det i tillegg fram en helt uforståelig administrativ behandling av søknadene. Dette er også godt dokumentert i klagene som ble framsatt før jul.

Her vises det til hvordan kultursjefen i sin saksbehandling sender e-post og sms til utvalgte søkere bare for å «dobbeltsjekke dette med dere og forsikre oss om at det stemmer at dere oppfyller vilkårene». Og, mens noen søkere i fjor vår fikk beskjed om at saksbehandlingen var satt «på vent» til Statsforvalterens svar forelå, ble andre søknader ferdig behandlet.

Jeg møtte på Klepp også et trettitalls ungdommer fra ulike menigheter og forsamlinger. «Politikerne som setter ned foten for, og som ikke vil støtte våre barne- og ungdomsaktiviteter, hvorfor kommer de ikke for å besøke oss og snakke med oss», påpekte flere.

Kristne organisasjoner mistet pengestøtten i Klepp. Nå klager de inn vedtaket

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) sier ifølge Dagen at han i forbindelse med behandlingen av klagesakene «kjende seg ferdig med saka. – Eg synest me har hatt veldig mykje dokumentasjon og opplysningar for å fatta dei vedtaka me har gjort. Saka har gått over veldig lang tid.»

Ja, den har gått over lang tid, og rikelig med dokumentasjon har det også vært. Men så langt vi kan forstå har ordfører og flere av kommunestyrerepresentantene gjort et selektivt utvalg av dokumentasjonen og helt valgt å se bort fra helt sentrale deler av den. Det skjedde da nye retningslinjer ble vedtatt, da fem søkere i høst fikk avslag, og nå til slutt for å opprettholde vedtaket fattet i høst.

For samtidig som de sier at de skal lytte til råd, har de selv valgt det motsatte, og ikke lyttet til noen av de instanser som faktisk har gitt sine råd.

Det er godt mulig ordfører Sigmund Rolfsen kjenner seg ferdig med saken, men det er han trolig ikke. Saken vil kunne rulle lenge – hvis da ikke ordfører og kommunepolitikere forstår konsekvensen av å opprettholde vedtaket og gjør det om. Først da kan ordføreren kjenne seg ferdig med saken.