Norges Kristne Råd trosset Den norske kirke

Tidsskjemaet sprakk så det sang da Norges Kristne råd skulle behandle Brunstad Christian Church' søknad om medlemskap onsdag ettermiddag. Det var en delt forsamling som omsider kunne gå til avstemning.

Brunstad Christian Church tatt opp som medlem i Norges Kristne Råd

Siden det har gått nesten et halvt år siden høringsfristen og det har vært omfattende medieomtale av saken, spurte styreleder Berit Hagen Agøy i Norges Kristne Råd om det ville være bedre å vente med realitetsbehandling av søknaden til neste rådsmøte som er planlagt våren 2023. Til tross for sterkt trykk fra Den norske kirke, gikk rådsmøtet likevel inn for å behandle søknaden nå.

Høringssvarene er ikke prinsipielt avvisende til medlemskap for BCC, men flere tar til orde for mer omfattende prosesser slik at flere spørsmål kan bli besvart.

Debatten tok en ny vending da Pinsebevegelsens daglige leder Ingunn Ulfsten gjorde det kjent at de snur og nå vil anbefale medlemskap for Brunstad Christian Church. Metodistkirkens biskop Christian Alsted gjorde det på sin side klart at de står ved sitt negative høringssvar.

Fra Den norske kirkes side hadde både preses Olav Fykse Tveit og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum ordet, i tillegg til styreleder Berit Hagen Agøy som også er internasjonal direktør i Mellomkirkelig råd. Alle disse tre tok til orde for å vente med realitetsbehandlingen.

Under rådsmøtet ble det flere ganger understreket at Norges Kristne Råd ønsker å operere ut fra konsensus. Med en slik tilnærming vil prosesser ofte ta noe mer tid, mens man på den annen side da får forankret standpunktene bedre.

Pinsebevegelsen snur: Ønsker BCC velkommen

Ut fra de innkomne høringssvarene så det ikke ut til å være grunnlag for noe konsensusvedtak om å ta opp Brunstad Christian Church som medlem i Norges Kristne råd. Med henvisning til erfaringer fra lignende prosesser i internasjonale økumeniske organer sa Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit også at det å anbefale utsettelse slett ikke er det samme som å si nei.

Harald Kronstad fra BCCs forstanderskap adresserte noe av det som har vært stilt spørsmål ved da han sa beskrev BCCs ønske om at alle skal kunne se tilbake på en lykkelig barndom, «uansett hvilke valg de tar senere i livet». Med det satte han antakelig ord på noe av det som har gjort denne saken både betent og vanskelig.

For mens BCC tidligere har blitt betraktet i en slags kirkelig randsone, har høringsrunden ikke handlet om spørsmål knyttet til hvorvidt BCC forkynner det samme evangeliet som de øvrige medlemmene.

Asle Dingstad fra Den nordisk-katolske kirke hadde ordet flere ganger og etterlyste en sterkere læremessig bevissthet i forsamlingen.

Dette ble ikke minst aktualisert i debtten om BCC, hvor han stilte spørsmål ved at innvendingene synes å ta utgangspunkt i historiske forhold i BCC, mens man ikke hadde lagt til grunn det som burde være det viktigste beslutningsgrunnlaget i en slik sak, nemlig tilslutning til de felleskristne bekjennelser. På dette grunnlaget anbefalte han forsamlingen å godta søknaden om medlemskap.

Tilsynsmann Bertil Andersson i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn understreket at Norges Kristne Råd verken er eller skal være et tilsynsorgan, og spurte på hvilket grunnlag man i neste omgang eventuelt skulle vurdere om BCC nå er oppriktige nok i sitt ønske om økumenisk samarbeid.

Etter ham hadde Frikirkens synodeformann Jarle Skullerud ordet. Han omtalte det som uheldig når det i debatten har blitt innvendt at spørsmål ikke har blitt besvart, samtidig som det ikke kommer frem hvilke spørsmål det er snakk om.

Harald Kronstad fra BCCs forstanderskap sa at BCC har «kjent på nok utenforskap som vi har gjort», og at han tror de både har noe å lære og noe å bidra med i Norges Kristne Råd. Ønsket om økt samarbeid mellom BCC og andre mener han det er lettere å få til innenfra enn utenfra.

Det ble ikke noe konsensusvedtak, og det gjør nok inntrykk på flere at en så sterk anbefaling fra den suverent sterkeste aktøren i Norges Kristne Råd ikke blir tatt til følge. Men et knapt flertall blant delegatene ville det altså annerledes.