Leder
Norges landeplage
Nei, det er ikke korona.
Publisert
Sist oppdatert
– Etter avskjeden og takketalene kommer ensomheten.
David Østby (85) minnes fortsatt disse ordene som en venn og pastorkollega en gang delte på tomannshånd. Til ukens Korsets Seier forteller pinseveteranen at ensomheten er vanlig kost for hyrden, som leder og dermed omgir seg med mennesker.
Annonse
Pastorer i Pinsebevegelsen i Norge har i mange tilfeller voktet seg for tett kontakt med vanlige folk i menigheten. Østby forteller at han fikk råd fra en annen lederskikkelse om å ikke få nære venner menigheten, som dermed kan påvirke avgjørelser. Det rådet fulgte han, og han forteller at han ikke har latt seg kjøpe eller presse av sterke personer i menigheten.
En annen kjent pinsenestor, Terje Berg (71), forteller til KS om en ikke-navngitt menighet der en sentral skikkelse formante menigheten til ikke å invitere pastoren og hans kone hjem til middag. Begrunnelsen ligner Østbys. Pastoren måtte være i stand til å behandle alle likt.
Dette sier noe om Pinsebevegelsen i Norge, men jeg tror den sier mer om Norge enn Pinsebevegelsen. Dette er et skandinavisk fenomen, og kanskje ideal, framfor noe som preger den globale pinsebevegelsen.
Nordiske filmer og tv-serier visualiserer dette idealet – denne mutte, ensomme ulven av en detektiv eller etterforskningslederen som går sine egne veien. Og disse egne veiene går han helst alene.
Lederjobber er i seg selv ofte ensomme. Vi trenger derfor verken å forsterke eller dyrke den. Tvert imot gir det mest mening å lette byrden.
For Norge i 2021 kunne Paulus like gjerne ha kunne skrevet ensomhet foran 'de hellige som lider nød'.
Dette er ikke bare en utfordring for ledere, men for hele befolkningen i den ellers så priviligerte delen av verden. Statistikken støtter oppunder det, og det har blitt verre under korona.
Over 37 prosent av nordmenn sa i 2020 at ensomheten plager dem, ifølge Statistisk sentralbyrå. Denne landeplagen preger Norge mye mer enn covid-19.
Likevel løfter vi fram idealet om den stoiske, rufsete og egenrådige mannen som våger å gå alene. Å skamløst søke kontakt med andre opphøyes ikke på samme måte. Snarere tvert imot.
Annonse
«Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv», skrev Paulus en gang til romerne. Dermed følger han opp Jesu kjærlighetsbud om å elske hverandre høyere enn seg selv. «Som søsken», det sier noe om en nær og hyppig kontakt. Det sier noe om et behov som er tiltenkt og nedfelt i oss.
Et par setninger senere skriver samme apostel om å være med og hjelpe de hellige som lider nød, og legge vinn på gjestfrihet.
Om Paulus hadde skrevet til Norge i 2021 mistenker jeg at han hadde skrevet om ensomhet som stjerneeksempel på de helliges nød.
I samme setning kommer Paulus med kuren: Gjestfriheten – det åpne hjemmet, og det åpne livet. Slik dannes nye relasjoner, og gamle relasjoner blir nærere.
