Norges sikkerhetspolitiske diskurs er så tåpelig at den skader vår sikkerhet

For 3-4 år siden ble min bok «Russian Conservatism» anbefalt av Erik Selle, partilederen av Konservativt. Jeg kontaktet Selle for en prat og jeg ble senere invitert for å snakke ved partiet deres om hvorfor tradisjoner, kultur og tro styrker samholdet for et samfunn i endring.

Ellers møtes vi i ny og ne over en øl for å diskutere utfordringene i verden.

Hvordan blir dette dekket i mediene? Jeg er en «mentor», «rådgiver» og «Russland-ekspert» for Konservativt. Hvorfor skal lesere villedes på denne måten?

Glenn Diesens forhold til Konservativt

Denne beskrivelsen har til hensikt å sverte Konservativt ettersom en suksessfull svertekampanje har stemplet meg for å være «pro-russisk», og jeg er stadig anklaget for å spre «russisk propaganda», «desinformasjon», «kontroversielle argumenter» og andre begreper som aldri blir forklart eller begrunnet.

Kallenavn og skittkasting er billige erstatninger for seriøse motargumenter. De som ikke klarer å formulere argumentrt går derfor etter mannen istedenfor ballen.

Argumenter eller skittkasting?

Jeg har argumentert i over 10 år at det er en stor feiltakelse av Nato å dra et motvillig Ukraina inn i alliansen ettersom dette ville føre til krig og ødeleggelsen av Ukraina. Istedenfor å henvise til mine argumenter og dokumentasjon blir dette stemplet og avvist som «pro-russisk» eller «anti-ukrainsk».

Svar til Konservativts kritikere

Jeg har at argumentert integreringen av Europa med en ekspanderende militærallianse istedenfor en inklusiv sikkerhetsarkitektur ville forutsigbart skape en ny kald krig som skader vår egen sikkerhet og gjør Europa stadig mer irrelevant. Dette blir stemplet og avvist som «pro-russisk» og «anti-vestlig».

Jeg har argumentert og dokumentert at USA og Storbritannia saboterte Istanbul-fredsavtalen i 2022 fordi i Zelenskys ord: «Det er noen i Vesten som ikke har noe imot en lang krig fordi det ville bety å utmatte Russland, selv om dette betyr Ukrainas ødeleggelse og går på bekostning av ukrainske liv». Det er overveldende dokumentasjon som beviser den amerikanske og britiske sabotasjen, så hva nøyaktig gjør dette til «russisk propaganda».

Gjengir ukritisk hjørnesteinen i Putins propaganda

Hvorfor er det ingen norske journalister som vil rapportere at Zelensky bekrefter at de ble kontaktet av Russland første dagen etter invasjonen for en fredsavtale basert på å gjenopprette Ukrainas nøytralitet? Hvorfor er det ingen norske journalister som vil rapportere at Ukraina var villig til å imøtekomme dette kravet, men at USA nektet? Argumenter gjerne for at det var riktig å sabotere freden, men hvorfor må virkeligheten sensureres i frykt av at det kan svekke krigsnarrativet?

Krig og rasjonalitetens fravær

Krigen har utløst et av de mest fundamentale instinkter i mennesket, å søke tilflukt i in-gruppen for sikkerhet mot eksterne trusler. Kravet om solidaritet og gruppelojalitet resulterer i at rasjonaliteten begrenses og alle argumenter må tolkes som å enten støtte «oss» eller «dem».

Jeg har for eksempel argumentert siden første dag at sanksjonene kom til å skade oss mer enn Russland ettersom russerne kan diversifisere, men europeerne kan ikke diversifisere. Men kritikk reduserer støtte til sanksjonene, noe som derfor er «pro-russisk» og derfor «russisk propaganda».

Krigsnarrativet blir også forsvart mot virkeligheten. Kritikk av politikken som har først til hundretusener av døde, tap av territorier, og ødeleggelsen av en nasjon må stemples som «pro-russisk» og «anti-ukrainsk». Vi står ovenfor en mulig atomkrig, men vi må alle ukritisk følge Stoltenbergs logikk at våpen er veien til fred, at Natos direkte deltakelse ikke eskalerer, og diplomati er farlig.

Jeg anbefaler at leserne i Dagen tar en titt på artiklene jeg har skrevet på Substack, der jeg legger frem mine argumenter og referanser, og deretter å sammenligne dette med «tolkningene» av hva jeg argumenterer i media. Hvem sprer desinformasjon og propaganda?

–––