Norrøn, skandinavisk eller norsk?

Axel Lundholm Saxe har to spørsmål til det jeg skrev 15.6. om at «norrøne krigere på 3–400-tallet vervet seg som leiesoldater for romerne – i et klart kristent keiserrike». Det ene er om det ikke da er for tidlig å kunne kalle noe norrønt og det andre er hva som er kilden til opplysningen.

Ja, det er et godt spørsmål hva vi skal kalle personer på den tiden. Slike ord er moderne konvensjoner som ikke er strengt definerte. Dermed ser vi alt fra «nordmenn» via «skandinaviske krigere» til «norrøne», men ingen helt konsekvent ordbruk i forskningslitteraturen.

Heidi Joki forklarer i sin masteroppgave om våpengraver i Norge i perioden 150/60- 310/20 e.Kr. (UiB 2006) at «norrønt blir i denne oppgaven kun brukt for å markere en kontrast mellom det norrøne og det samiske materialet».