Debatt
Norsk anerkjenning viser Hamas at terrorisme gir resultater
Den norske regjeringens anerkjennelse av Palestina som en selvstendig stat står i sterk kontrast til regjeringens nåværende retning. Utenriksminister Barth Eides begrunnelse for å avstå fra en slik anerkjennelse tidligere, var at det kunne hindre forhandlinger mellom Palestina og Israel om en tostatsløsning.
Han pekte på mangelen på et sammenhengende territorium, struktur eller autoritet som kunne representere en palestinsk stat.
Annonse
Disse realitetene har ikke endret seg. Dagens anerkjennelse kan dessverre virke mot sin hensikt og gjøre en fredsløsning vanskeligere. Gaza er fortsatt kontrollert av Hamas, en terrororganisasjon. Å anerkjenne Palestina uten en klar plan for hvordan dette skal forenes med Hamas' styre i Gaza, kan undergrave de palestinske selvstyremyndighetenes legitimitet og gjøre en fremtidig fredsavtale enda vanskeligere å oppnå.
Det kan virke som om regjeringen har latt seg presse til en symbolhandling som i verste fall kan sette enhver fredsprosess på vent.
KrF mener at Palestina bør anerkjennes først når en fredsavtale er på plass. En anerkjennelse nå kan tvert imot forsinke fredsarbeidet. Dette understreker også Israels hjemkalte ambassadør til Norge når etter anerkjennelsen sa « Mitt budskap til den israelske regjeringen er at Norge har valgt side. Land som har valgt side, bør ikke nødvendigvis ha samme rolle som før i forhandlingene mellom oss og palestinerne.».
Danmarks statsminister Mette Frederiksen har uttalt at en palestinsk stat kun kan aksepteres dersom det er full anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. Det er skuffende at den norske statsministeren ikke har stilt tilsvarende krav i forbindelse med anerkjennelsen av Palestina.
Norges handling tjener ikke de moderate kreftene, slik Barth Eide hevdet. Tvert imot viser det Hamas at terrorisme gir resultater, og det gir ytterliggående krefter i Israel ammunisjon til å fyre opp under uro og hat. Dette var ikke tiden for å anerkjenne Palestina. Det var en symbolsk handling som neppe vil føre til positive endringer.
En anerkjennelse av Palestina bør være en del av en bredere fredsløsning, ikke et isolert tiltak. Det er avgjørende at begge parter anerkjenner hverandres rett til å eksistere og arbeider for en varig fred.
Symbolpolitikk kan være velment, men det er reelle handlinger og kompromisser som vil føre til en rettferdig og varig fred i regionen.
