NRK gjør det lettere for seg selv
I dag drøfter Kringkastingsrådet de mange klagene mot NRKs dekning av sommerens konflikt i Gaza. Om NRK på autopilot nok en gang avfeier kritikken, vil nok sjefene fortsatt sitte trygt i stolene sine. Men lever de opp til journalistikkens beste idealer?
Kringkastingsrådet møtes i dag, torsdag 28. august, for å drøfte NRKs dekning av sommerens konflikt i Gaza. Møtet vises direkte på nrk.no
Dagen følger møtet direkte: – Kritikken av Gaza-dekningen er urettferdig og uholdbar, mener Aftenpostens tidligere utenriksredaktør Kjell Dragnes.
---
Av de 39 klagebrevene Kringkastingsrådet har mottatt siden forrige møte, handler 25 om dekningen av sommerens konflikt mellom Israel og palestinerne, eller mer presist mellom Israel og Hamas.
Les også: Siden 1. juni har NRK registrert 664 skriftlige henvendelser på dekningen av Gaza-konflikten
I et leserinnlegg i Aftenposten onsdag presenterer tre NRK-sjefer sin egen evaluering av dekningen. Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk, reportasjeredaktør Alexandra Beverfjord og utenrikssjef Knut Magnus Berge presenterer en rekke relevante opplysninger, men gjør det samtidig litt lett for seg selv.
De skriver blant annet at « 35 israelske stemmer var på luften i Dagsrevyen under Gaza-krigen i sommer – mot 39 palestinske. Likevel hevdes det at Israel ikke kom tilstrekkelig til orde.»
Det er på sin plass å påpeke at representanter for Israel fikk anledning til å forklare seg. Men viktigere enn å telle antall ganger den ene eller den andre parten fikk snakke, er det å undersøke hva som ble sagt, hva som ble imøtegått – og hvordan NRKs egne reportere omtalte det som skjedde.
En ren oppramsing av antall kilder kan bidra til å tegne et uriktig bilde av dekningen.
Gaza hets og sosiale medier
Sidsel Wold (NRK), Vebjørn Selbekk (Dagen), Conrad Myrland (MIFF), Håkon Borud (Aftenposten) og Per Arne Kalbakk (NRK) møttes onsdag kveld i Litteraturhuset i Oslo til debatt over temaet «reportere i kryssild». Du kan se hele debatten i opptak her.
Israel skal ikke vurderes strengere
La det være klart: det er slett ikke kritikkverdig at NRK forteller inngående om hvilke lidelser både barn og voksne på Gaza måtte gjennomgå. Israels krigshandlinger skal ikke vurderes etter noen andre etiske kjøreregler enn andre lands krigshandlinger.
Men det er vesentlig at Israel heller ikke skal vurderes strengere enn andre land. Det må være forutsatt at vi her stod overfor en krigssituasjon, og på mange måter en asymmetrisk krigssituasjon.
Et eksempel: Odd Karsten Tveit snakket i Nyhetsmorgen 29. juli om at det til da var drept over 1.100 sivile palestinere, og noe over 50 israelere – de fleste soldater. Sett utenfra virker dette riktig, men det underslår samtidig noe av dilemmaet ved Hamas' krigføring.
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen påpekte overfor NRKs Verden på lørdag i juli at Israel ser ut til å ha en høyere terskel enn vi har når det gjelder hvor store sivile tap man er villige til å akseptere.
Dette må vi selvsagt kunne diskutere. Men vi kan ikke gjøre det uten å ta høyde for at Hamas med sin krigføring selv bidrar til å gjøre det viktige skillet mellom sivile og militære vanskeligere å få øye på.
Videre er det ikke kritikkverdig at Sidsel Wold levende skildrer det hun ser og hører. Og hun har blitt gjenstand for en hets som svekker israelvennenes sak. Men NRK kan ikke være likegyldig til uttalelser som at IDF skyter på alt som rører seg, eller at befolkningen på Gaza vet at for IDF er livene deres ingen ting verdt.
Når NRK-medarbeidere sier slikt, tjener det til å dehumanisere det israelske forsvaret. Det er langt viktigere å vurdere slike uttalelser enn å telle hvor mange israelske talspersoner som har fått komme til orde.
Det kanskje viktigste spørsmålet for Kringkastingsrådet er likevel den overordnede linjen i NRKs dekning.
Rikskringkastingen er vant med å bli kritisert fra israelvennene, og har forsvart seg mot denne kritikken i flere tiår. Når man denne gangen kan si at deler av kritikken virker samordnet, blir det enda lettere å avvise den som høyrøstede innvendinger fra en liten gruppe aktivister.
Men i tråd med Cecilie Hellestveits vurderinger av NRKs dekning fra konflikten i 2008-2009, kan Kringkastingsrådet med fordel utfordre NRK til å høyne sine journalistiske ambisjoner.
Det finnes en annen fortelling enn den som er representert hos den israelske venstresiden og hos de sekulære palestinerne i Fatah.
I den norske medievirkeligheten virker den israelske høyresiden å være minst like fremmedartet som den amerikanske. Men skulle det ikke være en nokså naturlig oppgave for ressursrike NRK å utvide seernes og lytternes horisont, mer enn å bekrefte det som i mange år har vært den etablerte fortellingen?
Snarere enn å gå i forsvar kan NRK se kritikken som en utfordring til å prøve å forstå også de i Israel som tenker annerledes enn vi selv.
Det samme kan man for øvrig si om Hamas. Hvor grundig har NRK arbeidet for å fortelle oss hvilken politisk agenda de er drevet av? Hva er det de ønsker å oppnå?
Om NRK på autopilot nok en gang avfeier kritikken, vil nok sjefene fortsatt sitte trygt i stolene sine. Men lever de opp til journalistikkens beste idealer?
Nett-TV: Se møtet i Kringkastingsrådet direkte på nrk.no