NRK tier om hvem som er skyld i lidelsen

Det er med sorg og forferdelse vi har fulgt NRKs midtøstenreportasjer. Skjermen fylles av den menneskelige lidelse på Gazastripen. Ikke et ord om den lidelse som finner sted i Israel. Det er overhode ingen forståelse for Israels situasjon. Ikke et bilde eller reportasje som kan skape medlidenhet med Israel.

Det hele dreier seg om Gaza og de «krigsforbrytelser» som Israel gjør seg skyldig i der. NRK har gjort seg til talsmann for palestinernes sak. Dette er åpenbart et redaksjonelt valg.

Det hadde gått an å nevne de 50.000 israelere som i de siste seks månedene har vært fordrevet fra sine hjem nord i Israel mot grensen til Libanon. Hizbollah avfyrer daglig raketter og droner mot Israel i nord. Likeledes avfyrer Hamas fremdeles raketter mot Israel i sør. Det hadde også gått an å referere fra de pressebriefinger som det israelske forsvar regelmessig holder for den internasjonale presse. Men nei, nærbilder fra døde barn på Gaza gjør susen.

NRK og norske myndigheter taler om våpenhvile vel vitende om at dette vil befeste Hamas sin posisjon. Hensynet til sivilbefolkningen går fremfor alt – også hva gjelder løslatelse av de israelske gislene.

Men er det egentlig så synd på befolkningen i Gaza?

En gallup som er tatt opp både før og etter 7. oktober 2023 viser at sivilbefolkningen på Gaza nesten unisont slutter opp om Hamas. Det norske mantra om at Hamas er en folkebevegelse som ikke lar seg overvinne eller beseire militært, er derfor mer sant enn man er klar over. Denne sannheten har også begynt å synke inn i Israel.

Er det mulig å forstå det som skjer på Gazastripen ut fra Guds ord?

Det begynte med at noen få stemmer som sa at slike mennesker kan vi ikke ha som naboer. Meningsmålinger viser at et voksende antall jødiske Israelere nå mener det samme. Det betyr i klartekst at mange israelere nå mener at de ikke kan leve side om side med den befolkningen som bor på Gaza.

Hvilken fremtid har så befolkningen på Gaza?

Ja, det er vanskelig å se at de har noen fremtid i det hele tatt. To tredjeparter av boligbebyggelsen er ødelagt. Gazastripen ser nærmest ut som en flyktningeleir. Blant de fredsmeklende nasjoner, USA og de arabiske land, er det ingen enighet eller konkrete planer om gjenoppbyggelse. Ei heller om hvem som skal ha ansvaret eller hvorledes det skal organiseres. Og forklaringen er enkel. Dette er 5. gang Hamas angriper Israel og de har bebudet at det ikke er den siste. Det betyr at det huset som blir oppført i dag, vil bli bombet i morgen.

For å hindre en langvarig lidelse er den mest nærliggende løsning at befolkingen må finne seg et annet sted å bo – om ikke annet midlertidig. Problemet er at ingen ønsker å ta imot dem. På samme måte som Israel ikke ønsker dem som naboer ønsker ikke de arabiske land dem som flyktninger.

Norske medier tier om Israels problemer

Men kanskje Norge som det gjestfrie og arabiskvennlige land vi er, kan ta imot dem på samme måte som vi har tatt imot innpå 100.000 ukrainske flyktninger?

Det største problemet er imidlertid ikke Hamas men Hizbollah. Israel har gjort det klart at Hizbollah må forlate sine posisjoner sør for Litanielven. USA har prøvd å medvirke til dette, men Hizbollah blånekter. De 50.000 flyktningene fra nord har gjort det klart at de ikke kommer til å flytte tilbake før trusselen fra Hizbollah er eliminert. Det levner ikke den israelske regjering mange muligheter. Den kan ikke akseptere en indre fordrivelse av et slikt omfang. Den israelske utenriksminister har da også gjort det klart at Israel ikke kan akseptere noe annet enn en militær tilbaketrekning. En våpenhvile kommer ikke på tale.

Israel har tatt kontroll over grenseovergangen i Rafah

Den israelske posisjonen er i overenstemmelse med FNs resolusjon 1701 fra 2006. Den slår fast at området sør for Litanielven skal være demilitarisert. For det formål opprettet FN en militær styrke som skulle overvåke at dette skjedde. Men det motsatte skjedde. FN så gjennom fingrene med at Hizbollah etablerte seg. Og det internasjonale samfunn har ikke reagert på dette. Heller ikke Norge. Men NRK kan servere tåredryppende reportasjer om hvor synd det er på befolkningen i Sør-Libanon. Ikke et ord om at befolkningens lidelser skyldes Hizbollahs nærvær.

Det spørsmål som krigen i Gaza har avdekket er dette: Hva skal vi med en kringkaster som til de grader vinkler nyhetene etter sin egne politiske preferanser?