Ny abortlov med alvorlige skylapper

Forslaget til ny abortlov som nå ligger på bordet i Stortinget innebærer en tydelig og alvorlig svekking av fosterets moralske status i samfunnet. Ved å vedta dette lovforslaget, vedtar Stortinget å innskrenke og privatisere menneskeverdet, og sette nye og svekkede premisser for etisk refleksjon knyttet til menneskelivets verdi, verdighet og behandling i livets første fase.

Også vernet mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse, og mot et sorteringssamfunn svekkes markant i lovforslaget. Dette er alvorlig. Mange tar til orde for at fosteret ikke lenger burde være en egen part i det etiske dilemmaet abortloven har til hensikt å forhandle i, i det hele tatt.

Regjeringen mener imidlertid å ivareta at loven skal bygge på en avveining mellom de to partene: fosteret og den gravide. Likevel skiftes vekten radikalt på vektskålen i det etiske dilemmaet, over på å vektlegge autonomi fremfor livsvern ved livets begynnelse.

Lovens formålsparagraf viser allerede den alvorlige ubalansen som er gjennomgående i hele lovforslaget. For den gravide skal loven sikre: rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge aborter, at den gravide ivaretas og gis informasjon, veiledning og støtte, muligheten til å ta selvstendige beslutninger om egen kropp og eget privatliv, uten å bli utsatt for press, og retten til å fullføre svangerskapet. Mens for fosterets del skal loven «sikre respekten for det ufødte liv». Punktum.

Selv om flere av elementene som betegner formål overfor den gravide er viktige nye satsingsområder, viser den grove ubalansen og den svake ivaretakelsen av fosteret som part – tvert imot lovforslagets uttalte hensikt – en påfallende disrespekt for fosteret.

Respekten for fosteret – og mer alvorlig: fosterets rettsvern og moralske status – innskrenkes dramatisk og krenkes når grensen for selvbestemt abort skal utvides fra 12 til 18 uker, senabort utvides fra 18 til 22 uker, en absolutt grense ved levedyktighet forsvinner fra loven, alle sluser åpnes for sortering av fostre basert på kjønn, og mulighetene for sortering basert på funksjonsnedsettelser utvides kraftig.

Alt dette opplever vi tas med en urovekkende letthet og grunnhet. I 2022 ble Bioteknologiloven endret, og i sammenheng med det er tidlig fosterdiagnostikk blitt tilgjengelig for alle gravide. Dette gjør det mulig å avdekke medisinske tilstander ved fosteret, slik at det også blir lettere å gjennomføre en abort basert på funnene eller mistankene. Når abortgrensene nå skal flyttes, gjøres mulighetene for å skaffe seg informasjon og å ta valg basert på denne informasjonen større.

Regjeringen anerkjenner i stortingsproposisjonen at det er behov for en evaluering etter endringene i bioteknologiloven og fosterdiagnostikktilbudet. Fristene kommer imidlertid i bakvendt rekkefølge. Her velger man å ture på med å få vedtatt ny abortlov, og så forholde seg til bioteknologiloven etterpå.

Den raske bioteknologiske utviklingen, og mulighetene for mer og mer detaljert sortering av fostre som denne utviklingen åpner opp for, ser ut til å være skjøvet til side som en sak for fremtiden. Med det lar vi de bioteknologiske mulighetene bli premissleverandør for samfunnsutviklingen, i stedet for å rigge oss for å møte problemstillingene med etisk gjennomtenkte rammer.

Regjeringen er også fullt klar over at flyttingen av abortgrensen til uke 18 innebærer å sette paragraf 4–5 i Bioteknologiloven – som har som hensikt å fungere som et vern mot sortering av foster basert på kjønn – helt ut av spill. Men responderer kort at de vil vurdere behovet for å endre bioteknologiloven på dette punktet senere.

Den store villigheten regjeringsflertallet viser til å slå ned så mange skranker mot sorteringssamfunnet, er mildt sagt sjokkerende.

Lovforslaget viser at verdien av å hegne om, og vise at mennesker med funksjonsvariasjoner er ønsket og viktige i samfunnet, og verdien av å aktivt arbeide mot et sorteringssamfunn ikke holdes høyt. Dette er trist og dypt rystende.

At færre barn med kromosom- og funksjonsvariasjoner fødes er et tap for samfunnet og menneskesynet som formes i det. Vi er svært bekymret for hvor vanskelig og ensomt det vil kunne bli å bære fram barn med «avvik», og å vokse opp som barn med funksjonsvariasjoner.

Rystende er også regjeringsflertallets manglende etiske refleksjon når de trosser flertallet i abortutvalget og går inn for selvbestemt fosterantallsreduksjon. Ved fosterantallsreduksjon krystalliseres sorteringsaspektet i de tilfellene avvik er årsaken til at et av fostrene aborteres, på en særlig måte. Fosterantallsreduksjon griper også inn i gjenværende fostres liv og betingelser på potensielt sett svært eksistensielle, psykologiske og identitetsmessige måter. Bortvalget av et søsken forblir en levende realitet som kan prege livet, selvforståelsen og mentaliteten. De etiske implikasjonene av fosterantallsreduksjon gis ikke nok oppmerksomhet, behandling og respekt.

Lovforslaget endrer premissene for menneskesyn og etisk tenkning i samfunnet knyttet til menneskelivets begynnelse, verdi og verdighet. Lovforslaget setter kurs mot et samfunn der «uønskede» egenskaper lett sorteres vekk – bare i dette er respekten for det ufødte liv ganske vanskelig å få øye på.

Vi ber Stortinget om å stemme ned lovforslaget.

Opprop til bønn for ufødte

Benedicte opplever et rikt liv med Downs syndrom: – Hun var heldig