Ny høyesterettsdom bør uroe kristne

Det er ikke noe tvil om at hendelsen på Jessheim stasjon 11. august 2020 er rystende. Saken ble først omtalt av Minerva.

En beruset 57 år gammel mann roper «Allah være med deg» etter en ung jente med somalisk bakgrunn ikledd hijab.

Derfra eskalerte ting rask. Jenta og hennes to venninner reagerte forståelig nok sterkt og havnet i en høylytt med krangel med 57-åringen og hans kone.

Det er da mannen sier setningen som Høyesterett har sett nærmere på:

– Dra tilbake til Somalia, så får du det mye bedre, for der får du ikke noe Nav.

Høyesterett mente han brøt straffelovens § 185, som regulerer hatefulle ytringer. Riktig nok tok to av fem dommere dissens.

Dette bør vel glede kristenfolk, vi som er opptatt av å ikke la «råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse».

Dette er krenkende, aggressiv og meningsløs adferd som vi fordømmer. Slik saken er presentert, så er det åpenbart.

Jordan Peterson utestenges fra Twitter

På tross av dette er det et helt annet spørsmål om han bør straffeforfølges. Det er mye svært krenkende adferd som neppe bør straffeforfølges; som utroskap, fornekte Holocaust eller brenne hellige skrifter.

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter, forklarer til Minerva at man kan si dumme, klønete og slemme ting.

Men selv om slike ytringer ikke er viktige i seg selv å beskytte, og derfor ikke er i kjernen av ytringsfriheten, er de likevel beskyttet, forklarer Kierulf: Man skal ikke straffes for å si noe klønete eller dumt eller til og med slemt.

– Terskelen for hva man etter dette straffritt kan si, er senket med denne dommen, konkluderer hun.

Kommisjon vil heve terskelen for hva som er straffbare ytringer

Samme Kierulf spør seg senere om straffelovens § 185 primært skal være et samfunnsvern mot det hat som ytringer kan skape mot utsatte minoriteter, eller skal den – slik Høyesteretts praksis det siste tiåret har underbygget – være en individvernbestemmelse som beskytter representanter for utsatte grupper mot personsjikane.

Kierulf lurer altså på om loven kan skape en ny presedens, altså at såkalte hatefulle ytringer mot utsatte minoriteter kan straffes. I tillegg sier hun at terskelen er senket.

Mange kristne har, sammen med andre religiøse grupper i samfunnet, et annet syn på eksempelvis seksualitet, identitet og kjønn. Dette er sensitive temaer i 2022.

I sommer bli kvinneaktivisten Christina Ellingsen avhørt av politiet i fire timer for en rekke Twitter-meldinger om kjønn.

Halvparten av arbeidstakere mener deres ytringsfrihet er begrenset

Jeg forsvarer ikke at en 57 år gammel mann hetser en somalisk jente på 16 år, men at han dømmes uroer meg dypt.

Når den kjente juseksperten Anine Kierulf mener terskelen for hva det er lov å si i Norge er senket, så er det ikke unaturlig å tenke at den også er senket for Kristen-Norge.

Og det skremmer meg.