Ny lov mot konverteringsterapi – et langt steg mot kristendomsforfølgelse

«I dag tar vi et nytt, stort og viktig skritt på veien mot et friere og mer inkluderende Norge», uttalte Anette Trettebergstuen. Det er 23. juni 2022, og departementet har kommet med et nytt lovforslag som skal forby konverteringsterapi.

Men ikke alle kjenner at det blir friere og mer inkluderende med denne loven. De i landet som fortsatt vil at Guds ord skal være en lykt for sin fot og et lys på sin sti, vil oppleve at vi tar et langt steg mot kristendomsforfølgelse. Det er mye mulig at denne loven vil sørge for at flere nordmenn kommer i fengsel for sin kristne tro eller at kristne foreldre mister omsorgsretten for sine barn.

Regjeringen Solberg, med KrF ved sin side, lanserte det første utkastet. Slik sett er de ansvarlige for å ha rullet ballen igang, selv om deres forslag var langt mindre inngripende enn det som kommer nå.

Lovforslaget som kom nå i sommer har høringsfrist 10. oktober. Det er derfor fortsatt mulig at loven ikke blir like ille som i forslaget, men jeg er ikke veldig optimistisk. Stemmene som advarer mot loven er små og svake. Den norske kirke ser ikke ut til å bekymre seg nevneverdig. I høringen har de vært en pådriver for en innstramming av loven i forhold til Solberg-regjeringens forslag.

Når ytringer, samtaler og bønn blir kriminelt

Det er en bølge av slike lover som nå veller over det frafalne Vesten. Tyskland, Canada, USA, Australia og Storbritannia har alle vedtatt sine lover mot konverteringsterapi de siste to årene. Men ingen har vedtatt lover som er så inngripende og med så strenge straffer som dette lovforslaget. Et brudd på loven kan i verste fall medføre seks års fengsel. Det er det samme som for uaktsom grov narkotikaovertredelse.

Hvem er det regjeringen vil ramme?

Nå har ikke departementet hatt tid til å undersøke hvor denne terapien foregår. De innrømmer flere ganger i dokumentet at forskningen i Norge er liten. Men Bufdir mener likevel å kunne hevde at det «foregår konverteringsterapi i Norge i hovedsak i en religiøs kontekst (trossamfunn, religiøse organisasjoner og andre religiøse aktører) og i nære relasjoner (foreldre/foresatte og annen familie)».

Mistanken går altså i retning konservative kristne menigheter og kristne familier. Kristne ungdomsmøter og kristen sjelesorg og forbønn blir nevnt eksplisitt som farlige steder der konverteringsterapi skjer. Kristne skoler vil komme under lupen. Også muslimske sammenhenger vil kunne bli rammet av loven.

Hva blir forbudt?

Solberg-regjeringen ville forby behandlingslignende handlinger som har til hensikt å endre eller undertrykke en persons seksuelle legning eller kjønnsidentitet. AP/SP-regjeringen mener det er et for medisinsk uttrykk. Ingen ville sannsynligvis bli rammet av den definisjonen. Den slags terapi utføres knapt i Norge. Men nå heter det «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Metode favner bredere enn behandlingslignende handling. Hvilke metoder blir nå kriminelle? Det er først når vi får rettssaker på denne loven at vi ser tydelig hva som blir forbudt. Men høringsnotatet gir noen skremmende føringer.

Blir det fortsatt lov til å hevde at homofili er synd både i hjem, menighet og skole? Svaret er et svakt ja. De innrømmer at ytringsfriheten og religionsfriheten står sterkt, men det er forbehold i høringen. Om det blir gjort veldig påtrengende og med betydelig intensitet, vil det likevel kunne rammes av loven. Og om samtalen eller forkynnelsen har som formål å «omvende» eller å endre personen i spørsmål om homofili eller kjønnsidentitet, vil personen rammes av loven. Vi har lov til å bekrefte folks meninger i disse spørsmål, men ikke å forsøke å endre dem.

KrF-leder om konverteringsforbud: – Ser ganske likt ut som det vi foreslo

Vi siterer fra høringen: «Det samme gjelder samtaler der skeive går til andre for å få bekreftet eller styrket egen overbevisning om at likekjønnet samliv eller transkjønnethet strider mot Guds vilje.»

Noe annet er det med «forsøk på å intervenere i den andres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».

Kristendomslæreren i den kristne skole må være forsiktig! Vær ikke for pågående og intens i din undervisning!

Men hva med familier som vil veilede sine barn i disse spørsmål? Heller ikke disse er trygge for å få myndighetene eller barnevernet på døra. De nevner et eksempel som vil rammes i en familie: «Ytringer mot et barn om at barnet vil risikere å havne i helvete for sine homofile tilbøyeligheter, er derfor nødt til å fremtvinge fysisk aversjon mot å kjenne på egne homofile følelser».

Et barn som angir sine foreldre for motstand mot å følge sine homofile følelser, vil lett kunne få medhold i retten. Det samme gjelder de foreldre som kobler tro og kjønnsidentitet sammen.

Heller ikke sjelesorg eller forbønn er trygge rom. «Departementet er imidlertid av den klare oppfatning at også bønn og forbønnshandlinger kan regnes som en metode der bønnen skjer i påhør av og er rettet mot en annen.» Når hensikten med bønn og sjelesorg er at den seksuelle legning eller kjønnsidentitet skal endres eller undertrykkes, blir også bønn og sjelesorg kriminelt.

Eller som departementet skriver: «Handlinger motivert av at ikke-heterofil seksuell orientering og transpersoner er syndige eller feil, vil rammes av straffebudet.»

Hva med menneskerettighetene?

Ja, men vi har da menneskerettighetene; de er jo endatil nedfelt i grunnloven! Men akk hvor liten trygghet de likevel gir. Det er nemlig slik at når to menneskeretter strider mot hverandre, må de balanseres forholdsmessig. Når retten til ytringsfrihet går ut over retten til en homofil sin rett til helse, må ytringsfriheten vike, hevder departementet.

Departementet argumenterer med at skaden som konverteringsterapi forårsaker er så stor, at religionsfrihet og ytringsfrihet må finne seg i en «forholdsmessig» innstramming. Skaden rammer ikke bare enkeltpersoner, men hele gruppa som går under «skeive». De defineres som en svært sårbar gruppe, og må derfor tas særlig hensyn til.

Pastor tror ikke kristenledere flest berøres av det nye lovforslaget

Skadene som nevnes er risiko for økt «angst, depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk». Det henvises til noen utenlandske forskninger, med en helt annen definisjon av konvertingsterapi enn den norske. Slike skadevirkninger er også vanskelige å dokumentere. Psykiske vansker er komplekse, og har ofte mange årsaker. Men nå kan en kristen sjelesørger som viser vei etter Guds ord måtte bære hele skylden for dette.

Høringen tar ikke med de mange dokumenterte positive effekter av sjelesorg gitt i regi av f.eks. «Til Helhet». Høringen tar selvsagt heller ikke med de skadevirkninger det medfører for et menneske å gå evig fortapt fordi de ikke fikk høre et tydelig budskap om omvendelse og syndsforlatelse.

Vår identitet

Hadde våre besteforeldre på 1990-tallet hørt at noen var «fanget i feil kropp», ville de tenkt at personen ikke var med sine fulle fem. Både kristne og ikke-kristne ville vært enige om det. Nå blir det kriminelt å prøve å endre en slik oppfatning. Hva har skjedd?

Den som vil ha et godt og langt svar, kan lese boka «The Rise and Triumph of The Modern Self» av Carl Truman. Her er et kort svar.

Høringen skriver: «Konverteringsterapi innebærer en uakseptabel innblanding i personers seksuelle orientering og kjønnsidentitet, som er fundamentale aspekter av en persons identitet.»

Seksualitet har vært en handling som skal vurderes etisk. Nå er det ikke lenger slik. Det er blitt til en persons identitet. Det blir høyst personlig.

Vi vurderer ikke etisk en persons hudfarge. Det er ikke etisk galt å være bergenser. Det er noe du er, og ikke noe du kan gjøre noe med. Nå er seksuell orientering og følelsen av kjønnsidentitet kommet i samme kategori.

Det er ikke tilstrekkelig at de får rettigheter til å leve dette ut, men de krever full aksept. De vil ikke høre at dette er etisk galt eller syndig. Da krenker vi et menneskes identitet.

Til Helhet: Lovutkast om konverteringsterapi bør legges i skuffen

Anette Trettebergstuen hevdet i et debattprogram at dette er en liten sak. Det gjelder bare en liten gruppe mennesker som får en større frihet og et bedre liv. Men det gjelder ikke bare dem. Loven stiller nemlig krav til hele det norske folk: «Aksepter alle skeive! Ikke kall homofili for synd! Ikke si at jeg tar feil når jeg hevder jeg er født i feil kropp.»

Et kristent menneskesyn kolliderer med dette ny-hedenske menneskesyn. Bibelen beskriver et menneske dypt skadet av Adams syndefall. Det er mangt og mye som er forstyrret og ødelagt. Vi kan ikke leve ut alt vi kjenner og føler. Vi kan ikke ha vår identitet i det vi føler og har lyst til. Du skal ikke komme «ut av skapet» med alle følelser du kjenner på. Men vi skal få leve i syndsforlatelsens rike. Av og til leger Herren vår skade, andre ganger må vi leve med dem som en torn i kjødet.

Hvordan skal vi forholde oss?

Svaret er egentlig enkelt. Jesus er veien, sannheten og livet! Vi må lyde Gud mer enn mennesker. Vi kan ikke slutte å kalle mennesker til omvendelse. Vi kan ikke slutte å forkynne det kristne ekteskapsbud. Gud har skapt oss til kvinne eller mann. Gud har valgt kjønn for oss, og det kan ikke omgjøres.

Så er det mange sårbare personer dette handler om, som har mye å strides med. Vi skal bruke stor skjønnsomhet, omsorg og varme overfor de som strider med homofile følelser eller kjønnsidentitet.

Trettebergstuens alvorlige angrep på tros- og ytringsfriheten

En artikkel som dette, kan nok virke hard og ufølsom. Men målet for artikkelen er ikke at den skal brukes i et sjelesorgsrom. Den er for at vi som kristne skal være våkne for hva som skjer med vårt lovverk, og gjøre oss klar til at forfølgelsestider står for døren.

Teksten er også publisert på Misjon Sarepta sine hjemmesider.